Gutten som drepte Alma (14) har vært fotfulgt og passet på døgnet rundt. Nå er barnevernet dømt for ulovlig tvangsbruk.
Kristiansand tingrett har dømt barnevernet til å oppheve sikkerhetstiltakene rundt den nå 16 år gamle gutten som drepte Alma Gabriela Knutsen (14) i 2015.
Det siste året har det vært et svært strengt sikkerhetsregime rundt den nå 16 år gamle gutten. Årsaken er at risikoen for at han skal begå ny vold er vurdert som høy.
Men i en dom fra før påske, kommer Kristiansand tingrett med sterk kritikk av hvordan han behandles av barnevernet. Gutten er blitt utsatt for ulovlig tvang og frihetsberøvelse, etter grunnloven og de europeiske menneskerettighetene.
– Dommen er knusende, og konstaterer at gutten fra april i fjor har vært utsatt for omsorgssvikt fra det offentlige, sier Åshild Schmidt, som er advokat for Søgne-guttens far.
Sammen med sin sønn saksøkte han Søgne kommune, som i praksis betyr barnevernstjenesten i Kristiansand-regionen.
OMGITT AV TEAM På 22
– Konsekvensen av dommen er at tilbudet som han har fått legges ned, fordi det er i strid med barnevernsloven. Det er ikke et egnet tiltak, sier Schmidt.
16-åringen bor alene sammen med kun voksne mennesker på en statlig barnevernsinstitusjon utenfor Agder. Et team på totalt 22 ansatte er direkte involvert i opplegget som er et av de mest kostbare i Norge.
24 timer i døgnet hele uken har gutten blitt passet på. Minst tre ansatte har alltid vært på jobb.
Han blir fotfulgt av ansatte i og utenfor institusjonen, også på skolen han får timeundervisning på, og under samvær med familie i hjemkommunen.
Gutten har hatt begrenset kontakt med jevnaldrende og mulighet til å ha besøk. Også bruk av internett og telefon har vært begrenset.
ERKJENTE PLANLAGT DRAP
I slutten av august 2015 ble 14 år gamle Alma Gabriela Knutsen funnet drept ved Søgne-elva. To uker seinere erkjente en da 14 år gammel gutt fra kommunen å ha tatt livet av henne. Drapet var planlagt og hadde bakgrunn i en konflikt.
Hadde gutten vært fire måneder eldre, ville han mest sannsynlig blitt dømt til en lengre fengselsstraff. Men i Norge er den kriminelle lavalder 15 år.
Barnevernet overtok omsorgen for gutten, og han ble flyttet til Bufetats statlig barnevernsinstitusjon.
Samtidig vedtok Fylkesnemda at han kunne bli tvangsplassert og få tvangsbehandling, etter paragraf 4.24 som gjelder barn som har begått alvorlig kriminaliteten.
Vedtaket gjaldt i ett år fra 11. september 2015. I tråd med loven, ble dette vedtaket i november i fjor forlenget i ett år til fram til 11. september 2017.
Faren mener institusjonen langt på vei bærer preg av å være et fengsel. Han frykter sønnen får isolasjonsskader og dårlige forutsetninger for å vende tilbake til samfunnet.
Nå har altså tingretten opphevet Fylkesnemdas tvangsvedtak. Guttens advokat, Jarle Rudi, ønsker ikke å kommentere dommen.
Ifølge dommen har institusjonen begrunnet sikkerhetsregimet med hensynet til gutten ikke skal «påføre seg selv nye kriminelle handlinger, samfunnets sikkerhet og at (han) skal sikres mot trusler utenfra og hindres i å lese om drapssaken».
Psykiatrisk vurderinger har ifølge dommen konkludert med at det er «høy grad av risiko for gjentakelse av voldelige handlinger, med bakgrunn i alvoret i (draps-) handlingen, planleggingen og manglende anger».
Både barnevernstjenesten og Bufetat var i retten enig i at reglene brytes. Men enhetsleder i Bufetat, Bjørn Robert Orten Groven, uttalte i at de ville fortsette tvangen og ikke forplikte seg til å følge rettighetsforskriften.
– MINDRE ENDRINGER
I dommen siteres sakkyndig vitne, psykolog Egil Launes, på at han «ikke kan huske å ha sett et institusjonsopplegg med så lite kontakt med jevnaldrende, og så lite sosial trening utenfor institusjonsmiljøet».
Han og retten mener regimet har hatt klare negative konsekvenser for behandlingen av 16-åringen.
Dommer slår at atferden hans har hatt en negativ utvikling, og at gutten fortsatt har behov for langvarig behandling.
Retten bemerker at dagens lovverk dårlig fanger opp problemstillingene som denne type barn reiser.
«Imidlertid er det rettens klare oppfatning at en barnevernsinstitusjon som ikke klarer å drive innenfor de rammer eksis-
terende lovverk setter og som må løse sitt oppdrag ved systematiske brudd på rettighetsforskriften ikke er i faglig stand til å gi barnet tilfredsstillende hjelp i henhold til formålet med plasseringen», heter det.
– I dag er det fire uker siden dommen falt, og det er gjort noen endringer i opplegget. Men det er mindre endringer. Vi venter fortsatt på at Bufetat skal få plass et nytt tilbud til gutten, sier farens advokat Åshild Schmidt til Fædrelandsvennen.