Det blir nærmest en renovasjon, hvor folk vil rydde gatene for tiggere.
Feltsersjant i Frelsesarmeen, Kari Klingsheim, og styreleder i «Fra tiggerkopp – Norge», Bjørn Øyvind Fjeld, reagerer på flertall for å forby tigging.
– Det er skremmende. Det blir nærmest en renovasjon, hvor folk vil rydde gatene for tiggere. Det løser absolutt ikke fattigdomsproblemet. I stedet risikerer vi en skjult virksomhet som er mindre oversiktlig. Et tiggeforbud er en liten del av et større bilde, argumenterer Klingsheim.
I en meningsmåling Respons analyse har utført på oppdrag for Fædrelandsvennen, svarer 52 prosent at de er for forbud mot tigging, mens 29 prosent er mot. 19 prosent av de totalt 600 respondentene svarer at de er usikre.
Klingsheim mener de store massene er lett påvirkelige og endrer holdningene raskt med påvirkning fra blant annet media. Senest som følge av Brennpunktdokumentaren «Lykkelandet».
Hun har engasjert seg i tiggersaken siden 2007, like etter at de rumenske tiggerne kom til Kristi- ansand etter oppheving av daværende tiggeforbud.
Nå er Frelsesarmeen involvert i nødovernattinger i vinterhalvåret og arrangerer strikketilbud. De har velferdskafé to ganger i uka hvor folk leverer mat og klær.
– KAN IKKE NEKTE
– Vi kan ikke nekte fattige mennesker å be om hjelp. Nå får vi stå støtt og håpe prosentandelen som er usikre lar seg påvirke av mennesker med grunnleggende holdninger til menneskeverd og gode verdier, sier Klingsheim.
Hun mener man ikke skal slå seg til ro med å la mennesker tigge, men at det heller bør fokuseres på å finne en løsning for hvordan man kan hjelpe.
– Kortsiktig dreier det seg om hvordan vi kan hjelpe dem her og forholde oss til dem i Kristiansand. Langsiktig handler det om å opprette arbeidsplasser og følge opp romfolk i hjemlandet, beskriver feltsersjanten.
– TRIST å ØNSKE FORBUD
Organisasjonen «Fra tiggerkopp – Norge» arbeider langsiktig for å bedre forholdene til romfolk i deres hjemland. Styreleder Bjørn Øyvind Fjeld er mot tiggeforbud.
– Jeg synes det er trist at så mange ønsker forbud. Å nekte fattige mennesker å be om hjelp, ikke er verdig en kulturnasjon som setter menneskeverdet høyt. Jeg er mot tiggeforbud, for mennesker – og mener vi må gjøre det vi kan for å hjelpe dem, forklarer han.
Fjeld sier han har forståelse for at mange tenker slik etter Brennpunkt-dokumentaren, men mener vi ikke skal la oss skremme til å mene at alle rumenske tiggere er kriminelle.
– VI Må STILLE KRAV
– Mange av dem er veldig fattige, og dem må vi vise vennlighet og godhet. Når det er sagt synes jeg ikke tiggerkoppen er rett måte. Den bekrefter det svake bildet gruppen har om seg selv. Vi må i stedet hjelpe dem der de kan få langvarig og bærekraftig hjelp, nemlig på hjemstedet. Tiggeproblemet blir heller ikke løst før vi får større likhet mellom øst og vest, mener han.
Organisasjonen har en treleddet målsetting med vekt på at tiggerne skal skaffe seg inntekt på lovlig måte.
– Ikke alle tiggere ønsker hjelp, men vi må gjøre alt vi kan for å hjelpe dem som ønsker det. Likevel må vi stille krav til egeninnsats både i Norge og Romania, for er de ikke villige til å følge enkle krav til forandring, er arbeidet forgjeves. Det handler om å ikke være blåøyd, beskriver Fjeld.