Kostnadene ved privatskoler
Kristelig Folkeparti kan sikre flertall mot kristen privatskole i Vennesla. Det vil i så fall være et riktig standpunkt.
Det høres umiddelbart ut som et paradoks at Kristelig Folkeparti kan sikre flertall mot opprettelsen av en kristen privatskole i Vennesla. Sentralt har partiet vært en forkjemper for slike skoler, og i Kristiansand har lokalpartiet bidratt til etablering av flere slike. I Vennesla er Krf-politikerne i kommunestyret splittet, slik at det fortsatt er usikkert hva utfallet vil bli.
De Krf-erne som sier nei til en kristen privatskole i Vennesla, ser at denne saken har flere sider. En slik skole vil koste kommunen betydelige summer – rådmannen anslår fem millioner kroner. Opprettelsen av en privatskole kan også føre til nedleggelse av offentlige skoler, fordi elevtallet der blir redusert. Og Vennesla har i dag det som ordfører Torhild Bransdal (KRF) kaller en «raus» skolestruktur.
Likevel er det aller viktigste argumentet at etableringen av en privatskole vil fjerne mange elever fra den viktigste fellesarenaen som er igjen i vårt samfunn. Samfunnet individualiseres stadig mer. Det har mange positive konsekvenser. Men blant de negative konsekvensene er at fellesskapet samtidig fragmenteres. Skolen er snart den eneste store fellesarenaen som står igjen. Særlig i mindre kommuner bør den hegnes om som nettopp det.
Dette betyr ikke at det offentlige generelt bør si nei til privatskoler som et supplement til den offentlige skolen. Men ordet «supplement» bør tolkes med varsomhet og inn i en større sammenheng.
I denne debatten bør man også kunne stille det prinsipielle spørsmålet: Bør det være en selvfølge at det offentlige finansierer et privat alternativ? Det kan argumenteres mot at offentlige penger skal brukes til å betale for skoler som opprettes for å konkurrere med det offentliges egne - og for å få elever bort fra den fellesarenaen som den offentlige skolen utgjør.
De folkevalgte i Vennesla som skal ta stilling til denne saken i kommunestyremøtet 18. mai, bør ta utgangspunkt i hva som er til kommunens og innbyggernes beste. I den vurderingen bør hensynet til fellesskapet og den fellesarenaen som skolen fortsatt utgjør, veie tungt.
Skolen er snart den eneste store fellesarenaen som står igjen