Ta sty­rin­gen med egne tan­ker, fø­lel­ser og hand­lin­ger

Det er blitt sagt at den sis­te fri­he­ten et men­nes­ke har, er fri­he­ten til å kun­ne ta sty­rin­gen med egne tan­ker, fø­lel­ser og hand­lin­ger.

Faedrelandsvennen - - MENING - ODD HAUGSTAD Pe­da­go­gisk-psy­ko­lo­gisk råd­gi­ver/ fag­litt. for­fat­ter

En del av oss har en gans­ke opp­gitt hold­ning til det som skjer. No­en av hold­nin­ge­ne hvi­ler på my­ter og usann­he­ter om hvil­ket an­svar vi selv har i vår re­la­sjon til and­re. Sær­lig tre my­ter sy­nes å ha fått et ri­me­lig godt fot­fes­te:

1. Vi men­nes­ker er født med en viss form for sinns­til­stand og tenk­ning som ikke kan end­res. «Vi er bare slik.»

2. Mitt hu­mør og min sinns­til­stand be­stem­mes helt og hol­dent av det mil­jø­et som om­gir meg.

3. En­kel­te re­la­sjo­ner og mil­jø­er er helt håp­løse. Det fin­nes i sli­ke til­fel­ler kun to mu­lig­he­ter: a) en­ten blir det bare slik for all­tid. El­ler b) må jeg «kom­me meg bort» fra den ne­ga­ti­ve re­la­sjo­nen.

Det som er fel­les for dis­se tre my­te­ne er at de «tar fra oss» vårt eget an­svar for kva­li­te­ten på våre re­la­sjo­ner.

Der­som vi ser på den førs­te my­ten, om at «vi er jo bare skapt slik», sen­der det­te bud­ska­pet oss to be­skje­der:

1. Jeg har in­gen­ting å bi­dra med til en end­ring (det nyt­ter ikke).

2. Jeg må bare fort­set­te slik jeg gjør – for jeg er jo bare slik.

Det er kun oss selv vi kan end­re. De and­re kan vi i bes­te fall ha inn­fly­tel­se på.

De to sis­te på­stan­de­ne leg­ger be­visst all skyld på mil­jø­et for at ikke alt er som det skal og bør være i en re­la­sjon. als­ke (usan­ne) tan­ker: Over­ge­ne­ra­li­se­ring er en ofte van­lig falsk og usann tan­ke. En per­son som ten­ker slik vil lett trek­ke vidt­gå­en­de (ge­ne­rel­le) kon­klu­sjo­ner ut fra et enes­te ek­sem­pel. Eks.: «Du tar ald­ri opp­vas­ken!» (han tar den av og til). Svart­hvit tenk­ning er også en slik falsk tan­ke. Per­fek­sjo­nis­ter kan sli­te med å ten­ke på den­ne må­ten. En­ten er inn­sat­sen ok el­ler så er den helt for­kas­te­lig. Vi har man­ge ty­per fals­ke tan­ker og alle dis­se for­me­ne for tenk­ning har det fel­les at de ikke er san­ne og gir et for­vrengt bil­de av vir­ke­lig­he­ten.

Per­soner med et ne­ga­tivt fil­ter i li­vet sitt, kan gjø­re det tøft for seg selv og i re­la­sjon til and­re. En per­son med et ne­ga­tivt fil­ter tar ofte alt i ver­ste me­ning. anke­regn­skap: Vi har et an­svar selv for våre egne tan­ker, fø­lel­ser og at­ferd.

Kø­en går da ikke for­te­re fram om en erg­rer seg.

FTDet er ikke all­tid så lett å kjen­ne til de tanke­mønst­re som pre­ger li­vet vårt. Der­som vi le­ver med sta­di­ge ne­ga­ti­ve tan­ker om and­re men­nes­ker og om oss selv. En slik hold­ning pre­ger hele li­vet vårt, både ord, fø­lel­ser og hand­lin­ger. I sli­ke til­fel­ler er løg­nen blitt til sann­het. Vi er sær­lig ut­satt for feil­tolk­nin­ger når vi er stres­set og slit- ne. De fles­te av oss er fra tid til an­nen ut­satt for feil­tolk­nin­ger. Spørs­må­let er om vi er klar over dis­se tan­ke­ne og om vi gjør noe med dem. Det er vik­tig å kvit­te seg med ne­ga­tivt tanke­skrot. Det bur­de være ob­li­ga­to­risk med en tan­ke- og fø­lel­ses­sjekk fra tid til an­nen. Er det no­en jeg mis­li­ker, el­ler ha­ter, el­ler er sint på, el­ler er sja­lu på? Hat er den mest ska­de­li­ge fø­lel­sen et men­nes­ke kan ha. Det er blitt sagt om hat: Hat er som syre i sin­net.

Nel­son Man­de­la har ut­trykt det så utro­lig tref­fen­de når det gjel­der de far­ligs­te av de far­li­ge fø­lel­ser, hat og bit­ter­het: «Bit­ter­het ska­der bare deg selv. Hvis du ha­ter, gir du dem (de som er von­de mot deg) ditt hjer­te og ditt sinn. Ikke gi bort de to tin­ge­ne.»

Vi må være klar over at det kom­mer an på hvor­dan vi ten­ker i de si­tua­sjo­ner vi kom­mer ut for.

C. Se­vind­all sier at våre liv sty­res bare av 10% av det som skjer og så mye som 90% av hvor­dan vi ten­ker om det som skjer.

Vi bør være klar over at erg­rel­ser går ut­over den som erg­rer seg. Blant an­net gir det økt blod­trykk og be­last­ning på hjer­tet. Et klas­sisk ek­sem­pel på erg­rel­ser kan være når en står i bil­kø. Kø­en går da ikke for­te­re fram om en erg­rer seg. Vil min­ne om teo­lo­gen Ni­bors bønn: «Gud gi at jeg for­mår å god­ta det jeg ikke kan for­and­re!»

Vi må lære å ta po­si­ti­ve grep! John Maxwell sier i den­ne for­bin­del­se: «Det er all­tid pro­ble­ma­tisk å hans­kes med vans­ke­li­ge men­nes­ker og i sær­lig grad hvis det vans­ke­li­ge men­nes­ket, som vi har vært in­ne på, er oss selv.» Det er dess­ver­re et fak­tum at vi i va­rie­ren­de grad reg­ner med oss selv fullt ut. il­gi­vel­se: Det er vik­tig å ta po­si­ti­ve skritt for å for­hind­re at and­res at­ferd skal få øde­leg­ge hver­da­gen vår. En bør gjø­re hva en kan for å av­le­de på­be­gyn­te ne­ga­ti­ve tan­ker. Ikke la

Tdem få gro i sin­net ditt! La dem fare! Hør på mu­sikk, gå på be­søk til no­en, gjør noe du sy­nes er gøy. Her er det fle­re mu­lig­he­ter. Gjør og tenk po­si­tivt om den som har gjort urett. Det­te kan være ut­ford­ren­de – og ting kan ta tid.

Til­gi­vel­se har en sterk hel­bre­den­de virk­ning. Til­gi­vel­se er både et re­li­giøst, fi­lo­so­fisk og psy­ko­lo­gisk be­grep. Til­gi­vel­se har en psy­ko­lo­gisk ren­sen­de kraft. Til­gi­vel­se ret­ter ikke bare opp en re­la­sjon, men den for­ny­er og ren­ser et sinn. Du blir kvitt den ne­ga­ti­ve tan­ken som lett øde­leg­ger li­vet. La stolt­het fare. Til­gi­vel­se er noe en må be­stem­me seg for å gjø­re, for å kvit­te seg med ne­ga­tivt de­struk­tivt øde­leg­gen­de tanke­skrot i eget liv.

FOTO: NTB SCANPIX

Det er vik­tig å kvit­te seg med ne­ga­tivt tanke­skrot, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.