Fotograferer oljedekket gulv ti etasjer opp i siloen annet enn en kjempesuksess.
Per Barclay og Per Bak Jensen har de siste dagene jobbet med nye verk i det kommende kunstmuseet på Silokaia.
– Jeg har fått lage et gulv i siloen, og så har jeg fylt det med olje. Og nå skal dette fotograferes. Det vil bli et bilde som er inviterende, som et elegant sort speil, men samtidig litt skummelt, fordi det blir stor dybde i bildet, forklarer Per Barclay, etter å ha trasket opp ti etasjer og to hundre trappetrinn.
Han befinner seg nå øverst i den gamle kornsiloen, som skal stå ferdig som Sørlandets nye kunstmuseum i 2020. Hit har han fått heist opp oljetønner og rør for å lage kunst på oppdrag fra AKO Kunststiftelse.
Barclay har siden 90-tallet laget såkalte «oljerom», hvor han dekker gulvene med svart olje for å speile omgivelsene.
I siloen er det blant annet utsikten gjennom et ruvende vindu mot sør som vil bli fanget i kunstnerens oljeverk. Det betyr naturligvis vakker natur, men også kraner og diverse utstyr som dokumenterer at vi befinner oss på en byggeplass.
– Det er storartet utsikt her, vinduet er flott og rommet har dessuten veldig fine buer. Jeg var ikke i tvil om at dette var det rette stedet å lage et slikt verk, sier han.
SILOENS VESEN
I etasjene under Barclays oljerom har den danske fotokunstneren Per Bak Jensen slått seg løs med kameraet, på jakt etter det han kaller siloens vesen.
– Alle bygninger har en historie, på samme måte som mennesker. De fleste mener mennesker også har en sjel, og sånn er det kanskje ikke med en bygning. Men jeg tror en bygning kan ha et vesen. Hvis man går rundt i for eksempel denne siloen, så blir man fortalt noe. Historien henger i veggene, den ligger i gulvene. Og kanskje gir bygget oss noe om menneskers historie også, når vi vandrer rundt der inne, sier Bak Jensen, som ikke er spesielt interessert i det estetiske.
– Det er klart bygget har masse estetikk, og den kan man også gå inn og fange. Jeg har forsøkt å gjøre sånne ting tidligere, men jeg synes ikke estetikk varer så lenge. Så jeg har forsøkt å fange noe annet: Symboler på noe menneskelig. Noe som ligger igjen, på en eller annen måte. Ikke nødvendigvis ting, som tøy eller sko, men heller etterlevninger som risser eller tegn, sier Bak Jensen.
VIL HA MER PRODUKSJON
Dansken mener siloen er et ut- merket bygg for kunst.
– Jeg tror det er fornuftig å bygge et museum i noe som på en måte er dagligdags. Nye museer kan bli ganske voldsomme, nærmest som fengsler for kunstverkene. Det vil ikke skje her. Det er en mer nøytral arena, og det tror jeg er positivt for mennes- kene som skal komme og møte kunsten.
Kurator ved Sørlandets kunstmuseum, Else-brit Kroneberg, forteller at bildene Barclay og Bak Jensen produserer fra siloen vil gå inn i AKO Kunststiftelses samling og bli deponert til SKMU.
– Det er en veldig bra ting at man går inn og finansierer produksjon av ny kunst, og for oss er det spennende at det skjer en kunstnerisk produksjon i siloen før den er blitt et museum. Det er noe jeg håper vi kan fortsette med i de årene frem til vi skal åpne, sier hun.
– UNIK BELIGGENHET
For Barclay er omstendighetene med en gammel kornsilo annerledes enn det han har gjort tidligere. Men sånn er det ofte med prosjektene hans.
– Noe av det som gjør denne jobben gøy, er at jeg får jobbet med mange forskjellige rom, og dessuten mye forskjellig væske. I tillegg til olje, har jeg jobbet med både blod, vann, melk og vin. Og bildebehandlingen etterpå er veldig spennende. Nå kan man gjøre alt dette i Photoshop, men det er ikke min greie, sier den norske kunstneren.
Han lager både skulpturer og installasjoner, men er først og fremst blitt kjent for oljerommene.
– Det blir fine bilder av dette. Det tar seg godt ut i magasiner og kunstblader, så jeg får stor synlighet på grunn av det. Derfor er det ofte dette jeg blir spurt om å presentere.
– Hva tenker du om siloen som fremtidig kunstmuseum?
– Jeg har sett tegninger og planer, og det ser kjempespennende ut. Og det er veldig gøy å få jobbe her i startfasen, før de har kommet ordentlig i gang. Beliggenheten er unik, det kommer til å bli fantastisk flott. Det kan ikke bli