Finne seg selv

Kol 3,3-14

Vi skriver mai. Skjønne, milde mai. Med blå himmel og et nygrønt skjær i skogen. Trærne blir forvandlet fra det tørre, brune, triste til de vakreste skapninger. Budbringere om nytt håp og nytt liv. Budbringere om at forvandling er mulig, utvikling er mulig, selv når alt ser som svartest ut. For er det ikke det vi hele tiden drømmer om og strekker oss etter? Utvikle oss? Bli noe større, noe mere? Bli lykkelige, rikere, ja egentlig noe annet enn den vi faktisk er? Det er vår store ulykke som mennesker, at vi alltid trakter etter noe annet utenfor og bortenfor oss selv. Vi strever etter alltid å være et annet sted enn der vi faktisk er. Slik får vi aldri fred, og relasjoner går i oppløsning.

Den dype hemmeligheten lig- ger i at når du skreller vekk alle lag, så er din innerste kjerne et avbilde av Gud selv. Han som er kjærlighet. I ham og ved ham er du skapt. Å modnes er å finne tilbake til seg selv. Slik bjørka finner tilbake til seg selv på denne tida av året. Hilde SandenBjønnes skriver i boka «Bakenfor ord og tanke»: «Å modnes er noe helt annet enn å stresse eller prøve å løfte seg selv etter håret. Å modnes handler om vår iboende væren, ikke et jag etter å bli en annen enn den man er. Det handler ikke om å bli flinkere, rikere eller lykkeligere, men om å bli seg selv, å komme hjem til sitt sanne jeg. Vårt potensial til å kunne elske, endre ensporede holdninger, bli romsligere og velge ny retning blir aldri helt borte. Vi er skapt med det. Det roper til stadighet på oss innenfra. Sammen med den Kjærligheten vi ble skapt av og fremdeles lever av, er det fullt mulig å ta denne lengselen på alvor.» Det var denne lengselen de tok på alvor i byen Kollossæ, og som får Paulus til å bryte ut i takk, og be denne bønnen: Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud.»