Tranke­bar – den glem­te nors­ke ko­lo­ni­en ved Ben­gal­buk­ta

Det­te er his­to­ri­en om Tranke­bar i In­dia og dens for­bin­del­se til Sør­lan­det. Helt opp til i dag.

Faedrelandsvennen - - VI­TEN - JO­STEIN BLOK­HUS

Gry­tid­lig mor­gen 4. mars 1622: Lo­ka­le lo­ser ge­lei­det en stor seil­sku­te inn til Flek­ker­øy. Det kon­ge­li­ge or­logs­ski­pet «Ele­fan­ten» had­de kom­met vel­ber­get til­ba­ke fra Dan­mark-nor­ges nye ko­lo­ni Tranke­bar.

Ad­mi­ral Ove Gjed­de og hans mann­skap duk­ket opp tre og et halvt år etter av­rei­sen fra Kø­ben­havn. Ski­pet var fullas­tet med pep­per og and­re sjeld­ne kryd­de­ri­er. Pluss kost­bar­he­ter av uli­ke slag.

Ikke rart det dund­ret og røk fra ka­no­ne­ne på Fred­rik­sholm fest­ning – an­koms­ten for­tjen­te en sa­lutt!

En av dem som vir­ke­lig kom til å gjø­re seg gjel­den­de i han­de­len på Tranke­bar og and­re ste­der i In­dia, var Pe­ter Dahl fra Fjæ­re ved Grim­stad. Søkk­rik ble han, og i tes­ta­men­tet sitt ga han 90 pro­sent av for­muen til en fri­sko­le i Grim­stad. En sko­le som le­ver i bes­te vel­gå­en­de, med 1100 ele­ver og stu­den­ter knyt­tet til vi­dere­gå­en­de opp­læ­ring, vok­sen­opp­læ­ring og fag­sko­le.

– Vi har mye fo­kus på Pe­ter Dahl her på sko­len. En tid­li­ge­re læ­rer, Finn-ei­nar Elias­sen, har fors­ket mye på ham. Når vi får nye ele­ver, in­for­me­rer vi all­tid om Dahl, for­tel­ler stu­die­le­der Ma­rie Val­le­sverd Danne­vig. – Er ele­ve­ne in­ter­es­sert?

– He he, vi dyt­ter det i alle fall på dem! My­ten går på at han røm­te hjemme­fra åtte år gam­mel mens han var ute og gjet­te sau­er. Men Elias­sen har kom­met til at det nok var med fa­rens sam­tyk­ke. De lær­te jo mye av det de treng­te til sjøs, sier hun.

BLE STYRT­RIKE

Alt i ung al­der ble Pe­ter kap­tein på en ost­in­dia­fa­rer, og reis­te man­ge gan­ger. Han tjen­te godt, og da han kom til­ba­ke til Kø­ben­havn, gikk han i kom­pa­ni­skap med en tysk for­ret­nings­mann. De send­te fle­re skip til In­dia i 1770-åre­ne, for­tel­ler Yng­var Us­tvedt i sin bok «Tranke­bar».

De la seg opp ko­los­sa­le for­muer på å kjø­pe in­dis­ke va­rer bil­lig av en­gelsk­men­ne­ne og sel­ge dyrt i Kø­ben­havn. Sei­ne­re send­te Dahl fle­re skip på egen hånd øst­over, og alle kom til­ba­ke med rike las­ter. Med flaks og dyk­tig­het ble han en av de ri­kes­te i dob­belt­ri­ke­ne – tro­lig uten at han tyd­de til en el­lers ut­bredt ge­skjeft i In­dia – slave­han- del. Ver­ken Us­tvedt el­ler Elias­sen har fun­net noe om det.

Uan­sett, Dahl tjen­te enormt – «alt inn­traff etter hans øns­ker», som en em­beds­mann i In­dia sa. Da Dahl døde bare 41 år gam­mel, eide han fle­re by­går­der i Kø­ben­havn, blant an­net en prakt­full byg­ning like ved Kon­gens Ny­torv.

– Vi min­nes Dahl på fle­re må­ter her på sko­len, både ved sti­pen­der og pri­ser til ele­ve­ne, sier Danne­vig.

I dag har Tranke­bar glidd inn i glem­se­len. Den ør­lil­le ko­lo­ni­en lå langt nede på øst­si­den av den in­dis­ke halv­øya. Egent­lig het lands­byen Ta­rangam­ba­di - «Ste­det med de syn­gen­de bøl­ge­ne», navn­gitt etter bøl­ge­ne fra ben­gal­buk­tas evi­ge, bru­sen­de strøm.

For den dansk-nors­ke tun­ge ble nav­net for vans­ke­lig, og de for­enk­let det til Tranke­bar. Man­ge nord­menn, sær­lig fra vår egen lands­del, skul­le få med den­ne flek­ken på ver­dens­kar­tet å gjø­re. Fra re­de­li­ge ko­lo­ni­grün­de­re til bru­ta­le mi­sjo­nær­pla­ge­re og dyk­ti­ge for­ret­nings­folk. Og sjø­menn i meng­der.

Det var kryd­der som fikk Chris­ti­an IV til å sat­se på en ko­lo­ni i Asia. Pep­per, ka­nel og in­ge­fær tok knek­ken på den dår­li­ge sma­ken av be­der­vet mat. Kryd­de­ret kom fra Asia, og pri­se­ne ble mange­dob­let un­der­veis. Kong Chris­ti­an vil­le skaf­fe seg va­re­ne fra egne ko­lo­ni­er, står det i Us­tvedt-boka.

15 LI­TER øl DAG­LIG

14. no­vem­ber 1618 dro de ut fra Kø­ben­havn, fre­gat­te­ne «Ele­fan­ten» og «Da­vid» og kom­pa­ni­ski­pe­ne «Chris­ti­an», «Kø­ben­havn» og «Den hol­lands­ke Flø­j­te». Må­let var Cey­lon. Det­te var den lengs­te dansk-nors­ke eks­pe­di­sjon i his­to­ri­en. He­le 700 mann var med.

Den 24 år gam­le adels­man­nen Ove Gjed­de le­det In­dia-eks­pe­di­sjo­nen. Han var uer­fa­ren og straf­fet folk hardt for den mins­te for­se­el­se. Alle om bord had­de krav på utro­li­ge 15 li­ter øl hver dag, så sin­ne­ne kom lett i kok. Det hag­let med straf­fer, som kjøl­ha­ling og nag­ling til mas­ten. Gjed­de skrev i sin dag­bok: «Av min egen tid vil jeg døm­mes og ikke av dere. På mine unge skuld­re var he­le det tun­ge an­svar lagt.»

For det me­ni­ge mann­skap var fer­den et ma­re­ritt. Nede på ban­jer­dek­ket sov de tett sam­men i tran­ge køy­er. Luf­ten var elen­dig. Det var all­tid stu­pen­de mørkt. Ove­r­alt myld­ret det av lop­per og lus. I de var­me strø­ke­ne kom ka­ker­lak­ke­ne. For å bli kvitt dem, ble de som drep­te over tu­sen, pre­mi­ert med en flas­ke brenne­vin.

En ne­der­len­der had­de inn­bilt kon­gen at han had­de en av­ta­le med kei­se­ren av Cey­lon. På vei øst­over døde hol­len­de­ren, og «av­ta­len» vis­te seg å være en løgn.

Så hva nå? Det he­le løs­te seg på det in­dis­ke fast­land, der det ble inn­gått av­ta­le med en lo­kal hers­ker om en li­ten ko­lo­ni mot å be­ta­le en år­lig av­gift. Ove Gjed­de sat­te i gang med byg­gin­gen av Dans­borg fort.

OVER­TOK JOBB – OG KONE

Fle­re med for­bin­del­se til Ag­der gjor­de seg gjel­den­de i ko­lo­ni­en. En av dem var Jør­gen Bjørn fra Chris­ti­ans­sand. I år 1700 ble han gu­ver­nør. Han var gift med An­na Und­all, dat­ter av en rik lag­mann i hjem­byen, Lau­rids An­der­sen Und­all. Sto­re de­ler av fa­mi­lie­for­muen var in­ves­tert i Det dansk-nors­ke ost­in­dis­ke kom­pa­ni.

Bjørn ble ikke noen stor le­der av ko­lo­ni­en. Han styr­te etter eget hode – og til egen for­del. Han var me­get opp­tatt av sine egne inn­tek­ter ved han­del og van­del, og bryd­de seg mind­re om at Kom­pa­ni­et tap­te pen­ger.

Det­te be­kym­ret kom­pa­ni­ets di­rek­tø­rer i Kø­ben­havn, og han ble kalt hjem for å gjø­re regn­skap for sitt dår­li­ge sty­re. Bjørn ble imid­ler­tid syk og døde i 1703.

Like etter an­kom et skip til re­den i Tranke­bar med en an­nen nord­mann om bord: John Si­gis­mund Has­si­us. Han fikk umid­del­bart fyl­le hul­let etter Jør­gen Bjørn og ble nest­sjef i Tranke­bar og kom­man­dant på fest­nin­gen.

Has­si­us kas­tet ikke bort ti­den. Han gjor­de seg til venns med Bjørns styrt­rike enke An­na, som frem­de­les var i Tranke­bar. De gif­tet seg alt i 1704.

SMUG­LING OG SLAVE­HAN­DEL

Ko­lo­ni­en var ikke stor. Den had­de 13.000 inn­byg­ge­re, en blan­ding av krist­ne, mus­li­mer og hin­du­er. Tranke­bar var helt av­hen­gig av Dan­mark-nor­ge. I snitt kom det

et par skip i året. Las­ten var gjer­ne bly og jern, i til­legg til «dran­ken» - vin, brenne­vin og øl. Med til­ba­ke had­de ski­pe­ne pep­per, ka­nel, te, ele­fant­ten­ner, sal­pe­ter, suk­ker og ra­bar­bra­rot – som var ny i Euro­pa på 1700-tal­let.

Has­si­us re­gjer­te med hard hånd. «Den størs­te i ver­den det var gu­verno­ren. Sa kom kon­gen av Dan­mark, og der­nest kom­pa­ni­ets di­rek­sjon i Kø­ben­havn», skrev Kay Lar­sen i «Krø­ni­ker fra Tranke­bar».

Un­der Has­si­us økte kor­rup­sjo­nen og den ulov­li­ge pri­vat­han­de­len. Sær­lig un­der Den sto­re nor­dis­ke krig fra 1709 til 1720.

Det var smug­ling og be­dra­ge­ri­er over en lav sko. Den inn­fød­te be­folk­nin­gen, som han kal­te «det sorte pakk», ble elen­dig be­hand­let. Og Has­si­us del­tok iv­rig i det som etter hvert skul­le bli en stor ge­skjeft - den pri­va­te slave­han­de­len.

I 1706 kom to tys­ke mi­sjo­næ­rer til ko­lo­ni­en, sendt ut av den pie­tis­tis­ke Fre­de­rik IV for å brin­ge evan­ge­li­et til In­dia og få slutt på slave­han­de­len.

Mi­sjo­næ­re­ne ble mot­ar­bei­det av Has- si­us fra førs­te stund. Men de to kjem­pet iher­dig for sine krav om fri­het for alle sla­ver. Men in­de­re som lot seg døpe, ble for­fulgt og jagd ut av byen med Has­si­us’ vel­sig­nel­se. Til slutt ar­res­ter­te han en av mi­sjo­næ­re­ne og lot ham sit­te i for­tets mør­kes­te hull I tre ma­ne­der. Men fan­gen klar­te a flyk­te til Dan­mark, la sa­ken fram for kon­gen og kom til­ba­ke og fikk mi­sjo­ne­re i fred. Selv dro Has­si­us hjem til Dan­mark-nor­ge i 1716 med en stor for­mue. Han kjøp­te seg et adels­pa­tent og tok nav­net Lil­li­en­palm. Og i 1718 ble han ut­nevnt til stifts­amt­mann i sin ko­nes føde­by, Chris­ti­ans­sand. Has­si­us måt­te til slutt stå til ret­te for alle sine mis­lig­he­ter i Tranke­bar, men dom­men ble mild, og han be­tal­te glade­lig bo­ten. Stifts­amt­mann var han til han døde i 1729.

I AL­KO­HOL­RUS

Ko­lo­ni­en Tranke­bar ble ald­ri noen stor suk­sess. Svært man­ge sku­ter for­lis­te på den mann­ska­pe­ne­de den over­le­vende­sterke­lan­ge vei­en var­men.som nær­mest­til In­dia.flu­er. Da­ge­ne slåt­tVel Om var frammei bord bak­ken­dø­si­ge døde­ble og­av ens­for­mi­ge, i al­ko­hol­rus. og Et man­ge uro­vek­ken­de­gikk apa­tiske­tall døde rund­tav trope­syk­dom­mer el­ler bitt fra ko­bras­lan-ger. Ko­lo­ni­en løn­net seg ikke. Og i 1845 ble Tranke­bar og Se­ram­po­re solgt til en­gelsk­men­ne­ne for en mil­lion riks­da­ler. I dag er Tranke­bar en by i for­fall. Men en del av de gam­le rik­manns­pa­las­se­ne er tatt godt vare på. Det sam­me gjel­der Dans­borg fest­ning. Her er det inn­re­det et lite mu­se­um. Rust­ne ka­no­ner pe­ker ennå ut over ben­gal­buk­ta. Ret­tet mot gam­le fien­der som for lengs­te er døde.

FOTO: WIKI­PE­DIA

Dan­mark-nor­ges nye ko­lo­ni Tranke­bar Tranke­bar, som har fått til­ba­ke sitt gam­le navn Tha­rangam­ba­di, lig­ger i del­sta­ten Ta­mil Na­du langt mot sør i In­dia. Da­gens inn­byg­ger­tall er vel 20.000.

FOTO: JO­STEIN BLOK­HUS

Pe­ter Dahl tes­ta­men­ter­te 90 pro­sent av sin for­mue til en fri­sko­le i Grim­stad. Den ble åp­net i 1796. Her vi­ser ad­mi­ni­stra­tiv le­der Ei­rik Bernt­sen fram Dahls por­trett i da­gens skole­lo­ka­ler. Her er det vi­dere­gå­en­de sko­le, vok­sen­opp­læ­ring og fag­sko­le.

FOTO: FOR­ENIN­GEN TRANKE­BAR

For­hol­de­ne var små i Tranke­bar, og er det frem­de­les. Her har vi da­gens su­per­mar­ked.

FOTO: FOR­ENIN­GEN TRANKE­BAR

Etter man­ge års for­fall er den gam­le gu­ver­nør­bo­li­gen i Tranke­bar blitt res­tau­rert.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.