Terskelen for å fengsle kriminelle barn er for høy.
Svein Ove Ueland har ansvaret for barnevernstjenesten i Kristiansandregionen. Han mener kriminelle barn i for liten grad fengsles – og møter kraftig motbør.
Svein Ove Ueland mener at terskelen for straffeforfølgelse og fengsling av ungdommer som begår alvorlige kriminelle handlinger er for høy. Politiet er uenig. De ønsker ikke barn i fengsel.
– Jeg mener at terskelen for straffeforfølgelse og fengsling av ungdommer som begår alvorlig og vedvarende kriminelle handlinger er for høy, sier Svein Ove Ueland til Fædrelandsvennen
Han er virksomhetsleder for barne- og familietjenester i Kristiansand kommune, og dermed ansvarlig for barnevernstjenesten i Kristiansand-regionen.
Bakgrunnen for utspillet er saker som den siste tiden er kjent i mediene. Ueland trekker fram saken med 17-åringen som er dømt for omfattende dyreplageri, samt vold, blant annet mot en barnevernsansatt.
UNGDOMSFENGSLER
Gutten ble varetektsfengslet av tingretten og overfør til ungdomsfengsel etter at barnevernet meldte at de ikke kunne ta hånd om ham.
I Norge har to fengsler egne plasser for ungdom. Dit vil Ueland sende barn i 16–17 års alderen, som har begått både alvorlig og vedvarende kriminalitet og som hjelpeapparatet ikke har lyktes å hjelpe.
– Barnevernsloven og forskriftene har ikke de nødvendige rammene til å håndtere disse ungdommene. Det mener jeg at ungdomsfengslene har. I tillegg er disse fengslene godt bemannet med fagfolk, som også kan gi god oppfølging og hjelp. Det går rett og slett på muligheten til å ramme disse ungdommene inne, sier Ueland.
Ueland sier den ferske dommen etter Søgne-drapet, der barnevernet er blitt dømt for ulovlig tvang og frihetsberøvelse, viser utfordringene deres.
– Barnevernets oppdrag er vel å tenke på barnets beste. Hvordan kan du mene at det det er et barns beste å havne i fengsel?
– Fordi rammene i et ungdomsfengsel er godt tilrettelagt for ivareta barns beste, for å ivareta opplæring og behandling, sier Ueland.
– BURDE VÆRT FENGSLET
– Men ved å fengsle er det vel beskyttelse av samfunnet som vektes mest?
– Det er en kombinasjon av samfunnsvern og faktisk hensynet til barns beste. De som eventuelt skal fengsles må være over 15 år, de må ha gjort alvorlige straffbare handlinger og også ha vært forsøkt hjulpet uten at en har lyktes i å endre deres kriminelle atferd sier Ueland.
– Hvor alvorlig skal de straffbare handlingene være for å fengsle?
– Jeg tenker på saker med gjentatte grove trusler, vold og ran.
– Er det ungdommer som du mener burde vært fengslet, som ikke er blitt det?
– Svaret er ja. Det kan nok dreie seg om en håndfull i løpet av de siste ti årene, uten at jeg kan være mer presis på det, sier Svein Ove Ueland, før han presiserer:
– Jeg er klar over at det er strenge vilkår for fengsling av barn. Men min kritikk handler om praktiseringen av disse vilkårene. Politi og domstol må ta sin del av ansvaret for de mest ekstreme ungdommene, sier han.
– KAPITAL MISFORSTÅELSE
Utspillet til Ueland vekker kraftige reaksjoner
– Dette må bero på en kapital misforståelse av jusen, både vår egen lovgivning og internasjonale konvensjoner vi er forpliktet å følge, opererer nettopp med ekstrem høy terskel for å bruke noen form for tvangsmidler ovenfor barn, sier Svein Kjetil Stallemo, forsvarer for blant annet den dobbeltdrapssiktede 15-åringen som nå sitter på ungdomsenheten i Bjørgvin fengsel.
– Nå snakker Ueland om ungdomsfengsel?
– Fengsel er fengsel. Det er veldokumentert at frihetsberøvelse overfor barn har en betydelig større skadeeffekt overfor voksne, sier Stallemo.
– Terskelen for å fengsle barn skal være høy. Utgangspunktet er at vi ikke ønsker å ha barn i fengsel, sier sjef for felles påtaleenhet i Agder-politiet, Terje Skaar.
– Jeg forstår at enkelte barn gir barnevernet store utfordringer, men mener de ikke skal havne i fengsel av den grunn. Fengsel skal være reservert for de mest alvorlige forholdene, sier Skaar.
– Må IKKE BLI SOVEPUTE
Anita Jarvoll Hekneby er tingrettsdommer i Kristiansand tingrett.
– Loven er krystallklar, og varetektsfengsling av barn skal være absolutt siste utvei hvis det ikke finnes andre forsvarlige løsninger. Vi er bundet av FNS barnekonvensjon, og jeg mener vi ikke setter listen for høyt, og det er vik-