He­ders­kvin­nen

Ons­dag fikk Mo­ni­ca Strand­myr Kris­tian­sand bys he­ders­me­dal­je for sitt ar­beid med flykt­nin­ger. 17. mai går hun foran i bor­ger­to­get i Kris­tian­sand og bæ­rer by­flag­get. Det gjør hen­ne stolt.

Faedrelandsvennen - - FREDAG - TEKST: LE­NA RUSTAN FIDJESTAD le­na.fidjestad@fvn.no

Hvor­dan var det å mot­ta Kris­tian­sand bys he­ders­me­dal­je av ord­fø­rer Ha­rald Fur­re, for ditt sto­re en­ga­sje­ment for flykt­nin­ger som har kom­met hit – gjen­nom opp­ret­tel­sen av lo­kal­grup­pa Re­fuge­es Wel­come to Ag­der, med be­skri­vel­sen «Hun er et strå­len­de ek­sem­pel på hvor­dan en­kelt­men­nes­ker kan gjø­re en for­skjell»?

– Det er stort, for jeg har ik­ke holdt på så len­ge. Si­den jeg egent­lig ik­ke var in­nen­for kri­te­ri­ene, had­de de gjort om på dem for å kun­ne gi meg he­der for inn­sat­sen min, som de me­ner er eks­tra­or­di­nær. Det gjør meg vel­dig glad og stolt.

Ja, flykt­ning­ar­bei­det er jo noe du har en­ga­sjert deg vel­dig for, si­den star­ten i au­gust 2015?

– Det star­tet i so­fa­en et par må­ne­der før, hvor jeg satt og kjef­tet på Tv-en. Jeg tenk­te at vi alle måt­te en­ga­sje­re oss. Da kom jeg meg ut og be­gyn­te. Men at en­ga­sje­men­tet skul­le bli så stort, had­de jeg ik­ke sett for meg. Hva er det som dri­ver deg til å vie så stor del av ti­den din til fri­vil­lig­he­ten?

– Det gir meg enormt mye å se at det man gjør nytter, og at and­re men­nes­ker har bruk for det jeg kan. Når jeg kan gjø­re men­nes­ker gla­de, og hjel­per dem i hver­da­gen, så har jeg det også godt med meg selv – til tross for at ar­bei­det også gir meg mye sorg. Det er storm­fullt til ti­der, men det vei­es opp av de sto­re gle­de­ne. Hvor­dan har li­vet ditt for­and­ret seg si­den opp­star­ten av or­ga­ni­sa­sjo­nen?

– Det har for­and­ret seg mye. Nå kan jeg leg­ge meg og vite at det jeg har gjort be­tyr noe. Jeg set­ter pris på helt and­re ting i dag enn jeg gjor­de tid­li­ge­re. Ma­te­ri­el­le ting be­tyr in­gen­ting len­ger. Det som be­tyr noe er hjer­tet. Å få en klem i hver­da­gen er mye bed­re enn å ha rik­tig kaffe­ma­skin på kjøk­ke­net. Hva har gjort ster­kest inn­trykk på deg?

– Det er fle­re ting. Jeg hus­ker sær­lig en epi­so­de etter at det smalt i Pa­ris. På Bud-

get Ho­tell-mot­ta­ket bod­de det ei lita jen­te som ny­lig had­de be­gynt å åpne seg opp. Da jeg kom ned mor­ge­nen etter ter­ror­an­gre­pet, var hun helt borte og stir­ret ut i luf­ta. Alle på mot­ta­ket var vel­dig red­de for hva som vil­le skje vi­de­re. Vi ten­ker at flykt­nin­ge­ne er tryg­ge når de kom­mer hit til mot­ta­ke­ne, men de er ik­ke det – for de har ik­ke noe ennå.

Hvil­ke ut­ford­rin­ger vil du, som ser for­hol­de­ne på nært hold, si at vi står over­for i fram­ti­da?

– Jeg tror vi snart får en ny flykt­ning­bøl­ge, for­di det sprek­ker i Tyr­kia og Hel­las. Rap­por­ter sier at det kom­mer minst hund­re per­soner i lø­pet av en natt til den bit­te lil­le øya Chios – som bare er ett av man­ge ste­der. Når det fyl­les på i lei­re­ne, og in­gen kom­mer vi­de­re, så sier det seg selv at det kom­mer til å skje noe. Vi er lite smar­te i po­li­tik­ken når vi i dag sten­ger ned res­surs­ster­ke mot­tak. Da mis­ter vi res­sur­ser som vi mest sann­syn­lig får bruk for om ik­ke så lang tid. Me­ner du vi har res­sur­ser og ka­pa­si­tet til å ta dem imot, slik Nor­ge er i dag?

– Ja, det har vi. I Nor­ge har vi god ka­pa­si­tet, og enor­me res­sur­ser. De som kom­mer – med re­elt be­hov for be­skyt­tel­se – er også res­surs­per­soner. Fle­re har ut­dan­nel­se fra tid­li­ge­re, og den lil­le de­len som er an­alfa­be­ter ser jeg på nært hold hvor mye de kjemper for å lære seg språ­ket. Fle­re folk ska­per på sikt fle­re ar­beids­plas­ser og bed­re øko­no­mi. Er det noen for­hold i Nor­ge som hem­mer in­te­gre­ring?

– I dag lar vi flykt­nin­ger sit­te ett til to år på mot­tak før de får skole­gang. Det øde­leg­ger en­tu­si­as­men. Vi må være flin­ke­re til å in­klu­de­re dem på ar­beids­plas­se­ne, og åpne opp for prak­sis­plas­ser med re­ell mu­lig­het til å få jobb etter­på. Og så må vi for­hind­re at flykt­nin­ge­ne sta­dig flyt­ter fra sted til sted.

Har du fra den førs­te bøl­gen, og fram til nå, sett et skif­te i be­folk­nin­gen i for­hold til hvor en­ga­sjer­te vi er i flykt­ning­kri­sen? – Jeg tror folk er mer opp­lys­te om hva som fore­går enn de var den gan­gen. At det kom over­ras­ken­de på re­gje­rin­gen kan jeg ik­ke for­stå – for selv jeg i so­fa­en kun­ne for­ut­se hva som vil­le skje. Nå er vi er mer for­be­redt, så jeg tror vi vil tak­le en ny bøl­ge mye bed­re. Vi har god kom­pe­tan­se, så jeg tror ik­ke vi skal være red­de. På Re­fuge­es Wel­come to Ag­der opp­le­ver vi fort­satt vel­dig stor gi­ver­gle­de. Det kom­mer sta­dig nye per­soner inn­om som vil bi­dra. Noen på­står at man­nen i gata ik­ke bryr seg len­ger – det me­ner jeg er po­li­tikk for å for­hind­re at folk skal en­ga­sje­re seg i sa­ken. Jeg mer­ker selv det mot­sat­te. Folk flest bryr seg.

Er det de­ler av po­li­tik­ken som bør end­res lo­kalt el­ler na­sjo­nalt i for­hold til fri­vil­lig­he­ten?

– Lo­kalt i Kris­tian­sand job­ber kom­mu­nen og mot­tak tett opp mot fri­vil­lig­he­ten. Vi blir in­klu­dert med in­for­ma­sjon og opp­læ­ring gjen­nom uli­ke in­stan­ser, og samarbeider vel­dig tett. Slik er det ik­ke na­sjo­nalt, el­ler i vel­dig man­ge and­re kom­mu­ner. Fle­re ste­der hol­der man de fri­vil­li­ge borte fra mot­ta­ke­ne. Er kristiansandere in­klu­de­ren­de?

– Jeg er vel­dig im­po­nert over fri­vil­lig­he­ten i Kris­tian­sand. Det er vil­je i hele byen til å være med og gjø­re noe. Da jeg flyt­tet hit i 1989 var jeg ik­ke så glad i Kris­tian­sand. Be­folk­nin­gen var på langt nær like in­klu­de­ren­de som nå, og det var vans­ke­lig for meg som nord­len­ding å få slip­pe inn. Jeg tror det har skjedd en end­ring etter at vi fikk et uni­ver­si­tet, og at det ble mer van­lig å rei­se ut av byen og få nye im­pul­ser. Hvor­dan blir det i lys av det å bære by­flag­get foran i bor­ger­to­get på 17. mai?

– Det blir en ære. Det­te er for oss alle – de fri­vil­li­ge som har stått på, or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne og me­nig­he­te­ne. Vi har stått på og lagt ned enormt mye ar­beid, og står sam­men og job­ber hver dag. Det er vel­dig vik­tig at vi fei­rer 17. mai. Nor­ge har Euro­pas elds­te grunn­lov, og den er ver­dens nest elds­te. Det er det verdt å fei­re. Vi er også en na­sjon som all­tid har vært rau­se og tatt imot folk. Det må vi fort­set­te med.

FOTO: KJARTAN BJELLAND

Mo­ni­ca Strand­myr med he­ders­me­dal­jen hun den­ne uka mot­tok for sitt en­ga­sje­ment for flykt­nin­ger som har kom­met til Vest-ag­der.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.