Vanlig edelgran – nå tar vi dem!

Hva er vel bedre enn å være edel?

●● Til denne artens fordel kan jeg godt si meg enig i at edelgrana er flott på samme måte som en løvetann alene er en nydelig blomst. Mens blomsten speiler solen i sitt lyse hode, minner edelgrana om et annet himmellegeme; mystiske sorte hull hvor ikke engang lyset får passere.

1-2 % normalt dagslys er alt et ungt, ambisiøst frø av arten trenger for å høre livets gongong. Derifra og opp mot sine 35-40 voksne meter, slår den «knock-out» på alle som er så lettsindige og prøver seg i en kamp hvor motstanderen minner om Northug i toppslag. Edelgrana er både sprinter og «stayer».

Årsveksten holder gjerne tempoet opp i over 100 år, før vinden truer treets stabilitet og tar til vettet ved å flate ut toppen. Fra dette fyrtårnet sprer mørket seg i form av en hærskare livsglade arvinger som daler ned fra himmelen når konglene er modne.

Dominoeffekten, på lengre sikt, er en skog med et treslag. Biologisk mangfold begrenses til dem med mage sterk nok til å fordøye fiber og harpiks til frokost, middag og kvelds. Selv skogens profesjonelle renovatør får nok av ensidigheten og strøet fra trærne hoper seg opp som søppel og gjør livsvilkårene for andre enda verre.

Det finnes tid til å bli kvitt denne løvetannen av et tre, men for hvert år som går, vokser trærne og jobben i høyde og omfang. Derfor oppfordrer jeg alle som finner vanlig edelgran på sin eiendom:

Nå tar vi dem! KRISTIAN KØVENER