Furre, demokratiets banemann?

I onsdagers, torsdagers, fredagers, lørdagers, mandagers og nå tirsdagens avis, kan vi lese om den maktkamp som utspiller seg om tiggernes ekstensielle rett til å by på seg og sitt i vår by.

●● Det er blitt som en «Never ending story», hvor byens elitepolitikere sloss om å vinne siste replikken i tiggersaken. Hvem er for og hvem er i mot tigging i dag, mon tro? Blir vi ikke snart mette av denne unnvikende og manglende beslutningsevne? Eller, tvert i mot. Er det kanskje fascinerende å registrere, at det kan legges ned så mye tid i noe som er så opplagt enkelt å avgjøre? Tro om det går utover kaffepau- sene? Lunchen i kantina? «Lokalt forbud er fåfengt» messer Furre, med et alvorspreget blikk.

Han nøyer seg ikke med forbud i sin lille avdeling av Norge, Kristiansand. Nei, hele landet må med skal det ha noe for seg. Jøss, skal han overta etter sin navnebror, Harald Rex! Allerede før 17.mai?

En undersøkelse Respons har gjennomført i Kristiansand, viser at 52% vil ha forbud mot tigging, 29% er mot. Herregud, så enkelt! Der har vi jo fasiten. Folkets røst. Demokratiet har alt, tydelig og med god margin. Men, hva så? La oss se hva opposisjonspartiets leder Mette Gundersen (AP) mener om saken.

(Ny replikk) «Det er vi politikeres lodd å ta upopulære avgjørelser. Ved å forby tigging, vil vi åpne opp for nye, ukjente problemstillinger......skal vi politikere ikke få lov til å tigge stemmer?» Oi, det var jo en god parallell problemstilling, som jeg selv ikke hadde tenkt på. Men, Gundersen, heri ligger hunden begravet. Den enkleste måten å skaffe seg stemmer på, er bygd på ordet Demokrati (Demokrati er en styreform hvor folket har vesentlig innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Ordet betyr folkestyre). Som opposisjonsleder, mann deg opp og ta en populær beslutning som stemmer med befolkningens ønsker. For en gangs skyld kan det hende du får siste replikk. Om ikke Furre klubber deg ned... ROLF WILHELMSEN, Kristiansand