Fiksjon om ekte danser
DRAMA «Danserinnen»
Belgia/frankrike 2016 9 år
«Danserinnen» er basert på livet til danseren Loïe Fuller (Soko), men bortsett fra navnet er stort sett alt i filmen rein fiksjon. Det gjør det vanskelig å anmelde, for selv om jeg har full forståelse for kunstnerisk frihet, forventer jeg at de viktigste tingene om en persons liv er basert på fakta. Regissør og manusforfatter Stéphanie Di Gusto har imidlertid diktet i øst og vest, tilsynelatende uten mål og mening.
Som for eksempel at Fuller hadde en fransk far som oppdro henne som cowgirl i USA og som ble skutt, og at den kjente danseren Isadora Duncan (Lily-rose Depp) latet som hun var interes- sert i et lesbisk forhold med Fuller for å fremme sin egen karriere.
La Loïe, som franskmennene kalte henne, var en pioner innen moderne dans, og scenekunst med bruk av lys og farger for å skape vakre uttrykk. Hun medvirket til å bringe art nouveau inn i la belle époque, og påvirket mange dansere som har gjort moderne dans til det vi kjenner i dag. Så hvorfor fylle filmen med en haug av uinteressante usannheter?
Det som trekker opp er skuespillerprestasjonen til Soko, og en rekke nydelige og sterke dansescener. Lily-rose Depp leverer en brukbar prestasjon og er absolutt venn med kamera, men hun utfører ikke dansescenene selv (det er det danseren Fanny Sage som gjør) noe som igjen er skuffende.