Fik­sjon om ekte dan­ser

Faedrelandsvennen - - KULTUR - CATHRINE SORDAL

DRA­MA «Dan­ser­in­nen»

Bel­gia/frank­ri­ke 2016 9 år

«Dan­ser­in­nen» er ba­sert på li­vet til dan­se­ren Loïe Ful­ler (Soko), men bort­sett fra nav­net er stort sett alt i fil­men rein fik­sjon. Det gjør det vans­ke­lig å an­mel­de, for selv om jeg har full for­stå­el­se for kunst­ne­risk fri­het, for­ven­ter jeg at de vik­tigs­te tin­ge­ne om en per­sons liv er ba­sert på fakta. Re­gis­sør og ma­nus­for­fat­ter Stép­ha­nie Di Gusto har imid­ler­tid dik­tet i øst og vest, til­syne­la­ten­de uten mål og me­ning.

Som for ek­sem­pel at Ful­ler had­de en fransk far som opp­dro hen­ne som cow­girl i USA og som ble skutt, og at den kjen­te dan­se­ren Isa­do­ra Dun­can (Li­ly-ro­se Depp) la­tet som hun var in­te­res- sert i et les­bisk for­hold med Ful­ler for å frem­me sin egen kar­rie­re.

La Loïe, som fransk­men­ne­ne kal­te hen­ne, var en pio­ner in­nen mo­der­ne dans, og scene­kunst med bruk av lys og far­ger for å ska­pe vak­re ut­trykk. Hun med­vir­ket til å brin­ge art nouveau inn i la bel­le époque, og på­vir­ket man­ge dan­se­re som har gjort mo­der­ne dans til det vi kjen­ner i dag. Så hvor­for fyl­le fil­men med en haug av uin­ter­es­san­te usann­he­ter?

Det som trek­ker opp er skue­spil­ler­pre­sta­sjo­nen til Soko, og en rek­ke ny­de­li­ge og ster­ke danse­sce­ner. Li­ly-ro­se Depp le­ve­rer en bruk­bar pre­sta­sjon og er ab­so­lutt venn med ka­me­ra, men hun ut­fø­rer ik­ke danse­sce­ne­ne selv (det er det dan­se­ren Fanny Sa­ge som gjør) noe som igjen er skuf­fen­de.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.