Fikst om «fa­ke»

Faedrelandsvennen - - KULTUR - ROY SØBSTAD

DRA­MA/KOMEDIE «Drib»

Nor­ge 2017 Ik­ke opp­gitt

Sann­het el­ler løgn, kunst el­ler kom­mers, do­ku­men­tar- el­ler fik­sjons­film: Nå til dags er det san­ne­lig ik­ke godt å vite hva man egent­lig ser på. I 2014 fikk «kunst­ne­ren» og «ko­mi­ke­ren» Amir As­gharne­jad, som er opp­vokst i Kris­tian­sand, mye opp­merk­som­het for en se­rie You­tube-vi­deo­er hvor han til­syne­la­ten­de pro­vo­ser­te fram slåss­kam­per med til­fel­di­ge folk på gata. Noen ame­ri­kans­ke re­klame­dus­ter skjøn­te ik­ke at det hele var «fa­ke», og hen­tet Amir til Los An­ge­les for å fron­te en energi­drikk med «ed­gy» pro­fil. «Drib» er re­kon­struk­sjo­nen – el­ler kan­skje de­kon­struk­sjo­nen – av det som skjed­de «over the­re».

Og, ja, her kom­mer an­før­sels­teg­ne­ne tett. Fil­men leg­ger meta­nivå på meta­nivå og in­gen­ting kan tas på «face va­lue»: Amir spil­ler seg selv sam­ti­dig som han kom­men­te­rer hand­lin­gen, «do­ku­men­ta­ris­ke» sce­ner går i stå når skue­spil­ler­ne be­gyn­ner å le og en slem av­slut­nings­tekst gjør at vi i pub­li­kum blir sit­ten­de igjen med fø­lel­sen av å ha blitt grun­dig «trol­let». Det er gans­ke fikst gjort, det hele.

Noen se­kven­ser er rik­tig nok mor­som­mere enn and­re. Og som satire er «Drib» kan­skje mest eg­net til å for­vir­re. Men sånn sett spei­ler fil­men unek­te­lig den ab­surd kom­plek­se medie­vir­ke­lig­he­ten vi le­ver i.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.