En ny fødsel

Joh 3,1-6

Det hender i livet at vi oppsøker steder hvor vi helst ikke vil bli gjenkjent. Det kan være mange grunner til det, gode og mindre gode. Noen ganger er nattemørket godt å ha. For mange kjennes kanskje terskelen høy inn i en kirke eller et bedehus. Jeg føler at jeg ikke helt hører til, og vil helst ikke ha det på meg at jeg går der. Men likevel, det er noe der som trigger meg, som jeg ønsker å finne mer ut av.

Det var vel omtrent sånn han hadde det, Nikodemus. Han som kom snikende til Jesus på natta. Han var både fariseer og rådsherre, en av dem som virkelig betydde noe og helst ikke burde bli sett når han oppsøkte denne tvilsomme rabbien. «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham» sier han. Og får et merkelig svar. Et svar han ikke skjøn- te så mye av. «Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» Nikodemus er forvirret. Med all hans viten forstår han ikke hva Jesus mener. Man kan vel ikke komme inn i mors liv og bli født på ny?

Nei. Jesus snakker om en ny, åndelig fødsel. Et nytt liv sammen med den Gud som har skapt alt, som opprettholder alt. Den nye fødselen som vi får i dåpen. Det nye livet sammen med han som har skapt oss i sitt bilde. Han som er kjærlighet, som har lagt denne kjærligheten ned i oss som det innerste og sanneste i vårt vesen. Det nye livet som handler om å leve denne kjærligheten ut i liv og hverdag. Den kjærligheten som ikke søker sitt eget.