En ny fød­sel

Faedrelandsvennen - - NÆRT - HÅ­KON BORGENVIK, Sokne­prest i Flek­ker­øy me­nig­het

Joh 3,1-6

Det hen­der i li­vet at vi opp­sø­ker ste­der hvor vi helst ik­ke vil bli gjen­kjent. Det kan være man­ge grun­ner til det, gode og mind­re gode. Noen gan­ger er natte­mør­ket godt å ha. For man­ge kjen­nes kan­skje ters­ke­len høy inn i en kir­ke el­ler et bede­hus. Jeg fø­ler at jeg ik­ke helt hø­rer til, og vil helst ik­ke ha det på meg at jeg går der. Men li­ke­vel, det er noe der som trig­ger meg, som jeg øns­ker å fin­ne mer ut av.

Det var vel om­trent sånn han had­de det, Niko­de­mus. Han som kom sni­ken­de til Je­sus på nat­ta. Han var både fa­ri­se­er og råds­her­re, en av dem som vir­ke­lig be­tyd­de noe og helst ik­ke bur­de bli sett når han opp­søk­te den­ne tvil­som­me rab­bi­en. «Rab­bi, vi vet at du er en læ­rer som er kom­met fra Gud. For in­gen kan gjø­re de teg­ne­ne du gjør, uten at Gud er med ham» sier han. Og får et mer­ke­lig svar. Et svar han ik­ke skjøn- te så mye av. «Den som ik­ke blir født på ny, kan ik­ke se Guds rike.» Niko­de­mus er for­vir­ret. Med all hans vi­ten for­står han ik­ke hva Je­sus me­ner. Man kan vel ik­ke kom­me inn i mors liv og bli født på ny?

Nei. Je­sus snak­ker om en ny, ån­de­lig fød­sel. Et nytt liv sam­men med den Gud som har skapt alt, som opp­rett­hol­der alt. Den nye fød­se­len som vi får i då­pen. Det nye li­vet sam­men med han som har skapt oss i sitt bil­de. Han som er kjær­lig­het, som har lagt den­ne kjær­lig­he­ten ned i oss som det in­ners­te og san­nes­te i vårt ve­sen. Det nye li­vet som hand­ler om å leve den­ne kjær­lig­he­ten ut i liv og hver­dag. Den kjær­lig­he­ten som ik­ke sø­ker sitt eget.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.