Skro­get er litt rus­tent. Så iblant må det smø­res og mek­kes litte­grann.

Hun ble født un­der 1. ver­dens­krig og var 23 år da nok en ver­dens­krig nåd­de Nor­ge. Fort­satt kla­rer 100-årin­gen seg ut­mer­ket ale­ne i sin ene­bo­lig.

Faedrelandsvennen - - NYHETER - TEKST: JARLE R. MARTINSEN jarle.martinsen@fvn.no

– Ja, skro­get er jo litt rus­tent. Så iblant må det smø­res og mek­kes litte­grann!

Gud­bjørg Le­ono­ra Ol­sen ler hjer­te­lig. Hu­mor og å se lyst på ting har gått hånd i hånd gjen­nom hen­nes liv.

Hun ble født 4. mai 1917 hjem­me på Vest­re Skogs­fjord i Man­dal. Der­med er hun en av rundt tu­sen men­nes­ker i Nor­ge som har klar­te å bli så gam­mel.

Hen­nes opp­skrift er helt klar: – Prøv å ten­ke po­si­tivt om li­vet. Og så er hu­mor vik­tig, sier hun.

Ja, så har Gud­bjørg ver­ken røykt to­bakk el­ler druk­ket alko- hol. Glad i å røre på seg har hun også vært.

– Men jeg har nok vært vel­dig hel­dig også. Det er vik­tig for å bli så gam­mel, be­tror hun oss.

I en li­ten ene­bo­lig i Tor­jus­hei­gata i Man­dal bor hun dit hun flyt­tet etter at man­nen Ter­je døde i 1992. Her la­ger hun ma­ten selv fra bun­nen av, lø­ser kryssord og le­ser. Hun går tur også, men må ha litt hjelp til slikt på grunn av svim­mel­het.

Hjemme­hjel­pen er inn­om mor­gen og kveld for å hjel­pe litt til, men el­lers kla­rer hun seg fint selv.

JOB­BET På GÅR­DEN

Hun ble født inn i en søs­ken­flokk på fem tre år inn i førs­te ver­dens­krig. Etter hvert som hun voks­te til, del­tok også hun i gårds­drif­ten til for­eld­re­ne Agathe og Karl.

– Jeg opp­lev­de ikke det som strev­somt. Vi var vant til å job­be og viss­te jo ikke om an­net, for­tel­ler Gud­bjørg om job­ben med slått­onn, kyr­ne, gri­se­ne og sau­ene.

Skole­hu­set var like ved si­den av, der gikk hun an­nen hver dag.

– Vi had­de ver­ken tv el­ler mo­bil­te­le­fon. Så vi var nødt til å fin­ne på un­der­hold­nin­gen selv. Men det var trygt og godt. Og all­tid var det mat på bor­det selv om brø­det ikke nød­ven­dig­vis var dags­fersk, min­nes 100-årin­gen.

SLUT­TET På SKO­LEN

Hun slut­tet på det som het fort­set­tel­ses­sko­len (skif­tet si­den navn til fram­halds­sko­len) da hun var 14 år. Men etter bare en skole­dag ble hun til­budt jobb i ko­lo­nia­len til Jo­han Heg­nan­der i sen­trum av Man­dal.

– Det var jobb fra 8 til 19 hver dag, lør­da­gen med, for­tel­ler hun.

I 1944 gif­tet hun seg med en sta­se­lig kar fra Arendal, Ter­je Ol­sen. Han var blitt tvun­get til Man­dal for å job­be for tys­ker­ne, blant an­net med fly­plas­sen de anla på et jor­de ved byen.

– Vi fei­ret hjem­me på går­den med svine­steik, ikke helt lov­lig mat å spi­se un­der kri­gen, smi­ler Gud­bjørg.

MATBUTIKK

Etter kri­gen byg­de de sin egen matbutikk på Ulve­gje­let like vest for sen­trum. Som en av de førs­te i lan­det, kun­ne de til­by selv­be­tje­ning. Det uvan­li­ge til­ta­ket sat­te kun­de­ne vel­dig pris. Det gjor­de ikke de and­re bu­tik­ke­ne som etter hvert føl­te seg tvun­get til å gjø­re det sam­me.

Si­den ut­vi­det de bu­tik­ken med en fersk­vare­av­de­ling.

– Vi job­bet bok­sta­ve­lig talt nes­ten døg­net rundt. Opp klok­ken 7, i seng klok­ken 02. Ter­je ble til slutt syk av all job­bin­gen, så vi solg­te det hele i 1969, for­tel­ler Gud­bjørg.

20 OLDEBARN

De fikk tre barn, døtre­ne Åse, Gre­te og Liv. Si­den kom 7 barne­barn og 20 oldebarn. Hun kan alle navn på rams, men mak­ter ikke å hol­de styr på alle burs­da­ge­ne.

– Jeg har de al­ler fles­te her i Man­dal, det trygt og godt, for­tel­ler 100-årin­gen som fei­ret da­gen både to og tre gan­ger hjem­me og i et fest­lo­ka­le.

Når hun nå skal se til­ba­ke på sitt liv, er det med stor gle­de. Hun har hatt sin del av sorg, selv­sagt, spe­si­elt da hen­nes mann døde i 1992. Men de fikk 48 gode år sam­men.

Hun er et dypt kris­ten men­nes­ke. Så hun sier:

– Når jeg snart drar her­fra, er det til noe enda bed­re. Jeg kan mer­ke Hans hånd over meg som en hjel­per og som et var­sel på det som kom­mer. Det kan ikke bli bed­re.

FOTO: JARLE R. MARTINSEN

Gud­bjørg Le­ono­ra Ol­sen ble født 4. mai 1917 mens det ennå var 1. ver­dens­krig. Hun kla­rer seg fint selv i sin ene­bo­lig med å lage mat. Hun går tur, le­ser og lø­ser kryssord.

FOTO: JARLE R. MARTINSEN

Gud­bjørg fikk dis­se 100 røde ro­se­ne fra barne­bar­na. Det sat­te hun stor pris på.

FOTO: JARLE R. MARTINSEN

Si­den 1997 har Gud­bjørg skre­vet dag­bok. Det har blitt man­ge bøker.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.