Hvor­dan skal vi straf­fe et barn vi svik­tet?

Ka­ren Kris­ti­ne Blåge­stad svin­ger pen­nen og hud­flet­ter meg i lør­dags­kom­men­ta­ren i Fædre­lands­ven­nen 13. mai.

Faedrelandsvennen - - MENING - SVEIN OVE UE­LAND virk­som­hets­le­der for bar­ne- og fa­mi­lie­tje­nes­ter i Kris­tian­sand kom­mu­ne

Det får jeg tåle, selv om kom­men­ta­ren etter­la­ter et inn­trykk av at jeg nær­mest øns­ker å fengs­le ung­dom «en mas­se». De fles­te som le­ser mine ut­ta­lel­ser i Fædre­lands­ven­nen ons­dag 10. mai, vil se at jeg snak­ket om et få­tall ung­dom­mer i 16/17 års al­de­ren som har be­gått gjen­ta­gen­de al­vor­li­ge kri­mi­nel­le hand­lin­ger som gro­ve trus­ler, vold og ran. Jeg kan også leg­ge til at and­re al­ter­na­ti­ve straffe­re­ak­sjo­ner og til­tak fra barne­vernes­te­nes­ten må være for­søkt før fengs­ling vur­de­res som al­ter­na­tiv. I til­legg vis­te jeg til egne ung­doms­fengs­ler med ytre ram­mer og en fag­lig svært kom­pe­tent be­man­ning, slik vi har i dag for ek­sem­pel på Bjørg­vin ung­doms­feng­sel i Ber­gen.

En al­ter­na­tiv måte å for­mu­le­re pro­blem­stil­lin­gen som jeg øns­ket å set­te fo­kus på vil­le vært: Hvor­dan kan vi som sam­funn hjel­pe en li­ten grup­pe ung­dom­mer i som vi i dag ikke ev­ner å nå på en god nok måte in­nen­for gjel­de­ne lov­giv­ning og ram­mer? Jeg tvi­ler på om et slikt spørs­mål vil­le en­ga­sjert Fædre­lands­ven­nens ny­hets­re­dak­sjon og kul­tur­re­dak­tør Blåge­stad like mye. S pørs­må­let om barne­verns­tje­nes­tens bruk av tvangs­til­tak er ak­tua­li­sert i lys av en ny­lig av­sagt dom i Kris­tian­sand ting­rett. Barne­verns­tje­nes­ten ble dømt til å opp­he­ve bru­ken av tvangs­til­tak i en sak der in­sti­tu­sjo­nen med råd fra psy­kia­tri­en men­te at tvan­gen var nød­ven­dig for å gjen­nom­føre be­hand­lin­gen. Hel­dig­vis er den­ne sa­ken unn­ta­ket i Nor­ge. Dom­men av­kla­rer imid­ler­tid også hvor langt en barne­verns­in­sti­tu­sjon kan gå i tvangs­bruk i and­re sa­ker der ung­dom er tvangs­plas­ser på barne­verns­in­sti­tu­sjon. Spørs­må­let blir igjen: Hvor­dan skal vi som sam­funn leg­ge til ret­te for å hjel­pe de ung­dom­me­ne som tren­ger and­re, og stram­me­re, ram­mer enn det da­gens lov­giv­ning gir an­led­ning til? For­svars­ad­vo­kat Svein­ung Søn­der­vik John­sen har for­stått at det var det­te jeg øns­ket å set­te fo­kus på når han kom­men­te­rer mitt ut­spill i Fædre­lands­ven­nen

Det bør al­le­re­de ha fram­gått at ut­spil­let mitt ikke har en di­rek­te sam­men­heng med den kon­kre­te sa­ken som Blåge­stad kop­ler den til i lør­dags­kom­men­ta­ren.

11. mai. Det sam­me har hel­dig­vis en rek­ke and­re også gjort.

Blåge­stad be­nyt­ter seg i lør­dags­kom­men­ta­ren av et par tab­lo­i­de grep som jeg fin­ner grunn til å rea­ge­re på. Selv om hun skri­ver at ut­ta­lel­se­ne mine var ge­ne­rel­le og ikke knyt­tet til en spe­si­ell sak, kob­ler hun dem li­ke­vel di­rek­te til en brei om­ta­le av en kon­kret sak. I til­legg gjen­tar hun Fyl­kes­man­nens kri­tikk av barne­vern­tje­nes­ten for å ha for­sømt seg i ar­bei­det i den sam­me sa­ken. T il det førs­te: Det bør al­le­re­de ha fram­gått at ut­spil­let mitt ikke har en di­rek­te sam­men­heng med den kon­kre­te sa­ken som Blåge­stad kop­ler den til i lør­dags­kom­men­ta­ren. Selv om dom­men i Kris­tian­sand ting­rett gjel­der den­ne sa­ken, har mitt fo­kus vært på de kon­se­kven­se­ne ting­ret­tens dom får for barne­vern­tje­nes­tens (mang­len­de) mu- lig­he­ter til tvangs­bruk over­for ung­dom med sto­re at­ferds­ut­ford­rin­ger ge­ne­relt. Både prin­si­pi­elt og fag­lig me­ner jeg at barne­ver­nets tvangs­bruk skal be­gren­ses mest mu­lig. Tvangs­plas­se­rin­ger av dis­se ung­dom­me­ne i barne­verns­in­sti­tu­sjon vir­ker ikke så godt som vi li­ker å tro. Men da må vi også ak­sep­te­re at ung­dom­me­ne kan be­ve­ge seg om­trent like fritt som and­re jevn­ald­ren­de, in­klu­de­res i van­lig sko­le, opp­søke nær­mil­jø­et og ri­si­ke­re at de be­går nye uøns­ke­de og kan­skje ulov­li­ge hand­lin­ger. Også mens de er «un­der barne­ver­nets vin­ger».

Til det and­re: Ja, barne­verns­tje­nes­ten har ikke gjort en god nok jobb i den kon­kre­te sa­ken som Blåge­stad om­ta­ler. Det er al­vor­lig og svært be­kla­ge­lig. Det er også al­vor­lig at barne­vern­tje­nes­ten har gjort feil i and­re sa- ker. På tross av økt fag­lig­het og stor vekt på in­tern­kon­troll, må vi dess­ver­re reg­ne med at barne­verns­tje­nes­ten også i fram­ti­den kan kom­me til å gjø­re feil noen gan­ger. Det­te skyl­des rett og slett det fak­tum at barne­verns­tje­nes­tens ar­beid og be­slut­nin­ger all­tid er ba­sert på skjønn. Det fin­nes dess­ver­re in­gen fa­sit på hva som er rett og galt. I man­ge til­fel­ler kan det å klar­leg­ge fakta i sa­ke­ne i seg selv være svært kre­ven­de. De in­volver­te vil ofte kun­ne ha uli­ke opp­fat­nin­ger av den vir­ke­lig­he­ten som barne­verns­tje­nes­ten skal skaf­fe seg kunn­skap om. Ba­sert på kart­leg­gin­gen av fakta skal barne­verns­tje­nes­ten fore­ta skjønns­mes­si­ge av­vei­nin­ger av hvil­ke be­slut­nin­ger og til­tak som vil være til bes­te for ak­ku­rat det­te bar­net. Også her kan det være uli­ke opp­fat­nin­ger og vur­de­rin­ger mel­lom de uli­ke par­te­ne i sa­ken. I til­legg kom­mer at det ikke all­tid er en om­for­ent for­stå­el­se mel­lom uli­ke fag­in­stan­ser, po­li­ti­ke­re og opi­nion om hva som fak­tisk er «til barns bes­te». Er det bes­te å bli bo­en­de hjem­me hos for­eld­re­ne og gi for­eld­re­ne hjelp, el­ler er det bed­re at bar­net flyt­tes fra for­eld­re­ne?

På tross av at dyk­ti­ge og de­di­ker­te barne­verns­ar­bei­de­re dag­lig gjør en stor og po­si­tiv for­skjell i man­ge barns liv, mø­tes de ofte kri­tikk og til dels hets både for å gjø­re for mye og for å gjø­re for lite. Gjer­ne i en og sam­me sak. Et vik­tig bi­drag til å styr­ke barne­ver­net er etter min me­ning at vi har en opi­nion, po­li­ti­ke­re og pres­se, som i til­legg til å peke på fei­le­ne, også bi­drar til å løf­te fram be­tyd­nin­gen av den vik­ti­ge job­ben som barne­verns­an­sat­te ut­fø­rer dag­lig i møte med de mest sår­ba­re bar­na og ung­dom­me­ne. Og som i til­legg ev­ner å nær­me seg de vans­ke­li­ge spørs­må­le­ne med und­ring og re­flek­sjon hel­ler enn for­døm­mel­se.

FOTO: NTB SCANPIX

Et vik­tig bi­drag til å styr­ke barne­ver­net er etter min me­ning at vi har en opi­nion, po­li­ti­ke­re og pres­se, som i til­legg til å peke på fei­le­ne, også bi­drar til å løf­te fram be­tyd­nin­gen av den vik­ti­ge job­ben som barne­verns­an­sat­te ut­fø­rer dag­lig i møte med de mest sår­ba­re bar­na og ung­dom­me­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.