Bibeltolkning og applisering

I spaltene har det vært debatt om tolkning av Bibelens etikk.

Takk til Babosa da Silva og Fjeld for et avsluttende positivt innlegg (27/4). Det ser ut til at vi kan være enige om mye. Likevel må jeg avslutningsvis fastholde at tolkning av Bibelens etiske veiledning og det å applisere denne for dagens mennesker må følges ad helt til mål.

Det betyr ikke at jeg er uenig i prinsippet om ”Skriften alene”, men jeg mener at prinsippet må vektes ulikt i ulike saker.

I Bibelen er det mye som ligger utenfor vår fatteevne. Av oss selv kan vi f eks ikke forstå den treenige Gud eller et evig liv i Guds rike - vi mangler erfaring og begreper. Som mennesker til alle tider er vi henvist til tro og håp. Og kilden til forståelse er Bibelens åpenbaring om Jesus og hans verk.

Men i Bibelen er det også mye vi kjenner igjen fra vårt eget liv - bl a den etiske veiledning og våre forutsetninger og begrensninger for å realisere den i et moralsk liv. Ulikheten mellom de to formene for virkelighet, utenfor og innenfor verden, må ikke tilsløres.

Livet kan til tider være tungt og vanskelig for oss alle. For noen ikke til å bære. Noen ganger fordi bibelske bud er blitt fremholdt for unyansert. Andre ganger fordi det ikke ble tatt hensyn til skaperverkets mangfold, menneskers begrensninger eller livets tunge dilemmaer.

I et tidligere innlegg nevnte jeg Paulus´ motstand mot å la kvinner tale i forsamlingen. Den gang ble kvinner ikke ansett som troverdige rettsvitner, og Paulus må ha ment at de dermed heller ikke kunne være troverdige vitner for evangeliet. Kvinners likeverd og behovet for å gjøre evangeliet troverdig for alle mennesker gjør det i dag både verdifullt og nødvendig med kvinnelige prester.

Intensjonen om å nå best mulig ut med evangeliet står altså fast, men appliseringen må i vår tid bli annerledes enn i det første århundre. Med andre ord - tolkning av Bibelen i etiske spørsmål må hele veien brytes mot det å applisere budskapet inn i den aktuelle samfunnssituasjon. Og i sjelesorgen helt inn i den enkeltes livssituasjon. En slik applisering mener jeg må støtte seg på livsefaring, innsikt og empati.

Dette betyr fullt ut å anerkjenne Bibelens gode og livsfremmende intensjoner samtidig som vi erkjenner livets store mangfold og mange dilemmaer. Unektelig er dette et krevende teologisk arbeid. Men i respekt for dem som lever på harde livet, bør vi ikke gjøre det enklere enn det faktisk er.

Dette var siste innlegg i den debatten. Red.

SVEIN Takle, pensjonert prest, Kristiansand