Bi­bel­tolk­ning og ap­pli­se­ring

Faedrelandsvennen - - MENING -

I spal­te­ne har det vært de­batt om tolk­ning av Bi­be­lens etikk.

Takk til Babo­sa da Sil­va og Fjeld for et av­slut­ten­de po­si­tivt inn­legg (27/4). Det ser ut til at vi kan være eni­ge om mye. Li­ke­vel må jeg av­slut­nings­vis fast­hol­de at tolk­ning av Bi­be­lens etis­ke vei­led­ning og det å ap­pli­se­re den­ne for da­gens men­nes­ker må føl­ges ad helt til mål.

Det be­tyr ikke at jeg er uenig i prin­sip­pet om ”Skrif­ten ale­ne”, men jeg me­ner at prin­sip­pet må vek­tes ulikt i uli­ke sa­ker.

I Bi­be­len er det mye som lig­ger uten­for vår fatte­evne. Av oss selv kan vi f eks ikke for­stå den tre­eni­ge Gud el­ler et evig liv i Guds rike - vi mang­ler er­fa­ring og be­gre­per. Som men­nes­ker til alle ti­der er vi hen­vist til tro og håp. Og kil­den til for­stå­el­se er Bi­be­lens åpen­ba­ring om Je­sus og hans verk.

Men i Bi­be­len er det også mye vi kjen­ner igjen fra vårt eget liv - bl a den etis­ke vei­led­ning og våre for­ut­set­nin­ger og be­grens­nin­ger for å rea­li­se­re den i et mo­ralsk liv. Ulik­he­ten mel­lom de to for­me­ne for vir­ke­lig­het, uten­for og in­nen­for ver­den, må ikke til­slø­res.

Li­vet kan til ti­der være tungt og vans­ke­lig for oss alle. For noen ikke til å bære. Noen gan­ger for­di bi­bels­ke bud er blitt frem­holdt for uny­an­sert. And­re gan­ger for­di det ikke ble tatt hen­syn til ska­per­ver­kets mang­fold, men­nes­kers be­grens­nin­ger el­ler li­vets tun­ge di­lem­ma­er.

I et tid­li­ge­re inn­legg nevn­te jeg Pau­lus´ mot­stand mot å la kvin­ner tale i for­sam­lin­gen. Den gang ble kvin­ner ikke an­sett som tro­ver­di­ge retts­vit­ner, og Pau­lus må ha ment at de der­med hel­ler ikke kun­ne være tro­ver­di­ge vit­ner for evan­ge­li­et. Kvin­ners like­verd og be­ho­vet for å gjø­re evan­ge­li­et tro­ver­dig for alle men­nes­ker gjør det i dag både ver­di­fullt og nød­ven­dig med kvin­ne­li­ge pres­ter.

In­ten­sjo­nen om å nå best mu­lig ut med evan­ge­li­et står alt­så fast, men ap­pli­se­rin­gen må i vår tid bli an­ner­le­des enn i det førs­te år­hund­re. Med and­re ord - tolk­ning av Bi­be­len i etis­ke spørs­mål må hele vei­en bry­tes mot det å ap­pli­se­re bud­ska­pet inn i den ak­tu­el­le sam­funns­si­tua­sjon. Og i sjele­sor­gen helt inn i den en­kel­tes livs­si­tua­sjon. En slik ap­pli­se­ring me­ner jeg må støt­te seg på livse­fa­ring, inn­sikt og em­pa­ti.

Det­te be­tyr fullt ut å an­er­kjen­ne Bi­be­lens gode og livs­frem­men­de in­ten­sjo­ner sam­ti­dig som vi er­kjen­ner li­vets sto­re mang­fold og man­ge di­lem­ma­er. Unek­te­lig er det­te et kre­ven­de teo­lo­gisk ar­beid. Men i re­spekt for dem som le­ver på har­de li­vet, bør vi ikke gjø­re det enk­le­re enn det fak­tisk er.

Det­te var sis­te inn­legg i den de­bat­ten. Red.

SVEIN Tak­le, pen­sjo­nert prest, Kris­tian­sand

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.