Tiggeforbud er ikke løsningen

Fædrelandsvennen skrev torsdag 11.05 om at politiet ønsker nasjonalt tiggeforbud. Det mener jeg er feil medisin.

●● Tiggeforbud løser ikke den reelle problemstillingen. Det er ikke et problem at noen ber om en slant penger. Problemet er heller at tiggere kan være offer for menneskehandel.

Forbud mot tigging er svært problematisk ut fra et prinsipielt ståsted. Spesielt kom dette frem da regjeringen la foreslo nasjonalt forbud i 2015 som de egentlig hadde flertall for sammen med Senterpartiet. Senterpartiet trakk seg fordi de fikk så mye motstand.

Forbud mot tigging er både etisk og moralsk svært krevende. Og ut fra et menneskerettslig aspekt er det også utfordrende. Selv om Den europeiske menneskerettighetsdomstol ikke har tatt stilling til et tiggerforbud, viser dommer om ytringsfriheten at den rekker svært vidt. Det er også verdt å merke seg at den østerrikske forfatningsdomstol har avgjort at et forbud er i strid med ytringsfriheten.

Politiet er også delt i saken. Politiet i Sandnes sier til Stavanger Aftenblad at de har både det verktøyet og det lovverket de trenger for å håndtere aggressiv tigging. Hva som da er hensikten med å innføre forbud kan man da bare spekulere i.

Mange tar også til orde for at man må innføre forbud fordi tiggere blir utnyttet i menneskehandel. De er også et feilspor. Tiggere som er offer for menneskehandel er ofre, og ikke kriminelle. Det er bakmenn som må tas, ikke uskyldige ofre. Innføring av tiggerforbud er naivt og løser ikke de reelle utfordringene. Rapporter som har sammenlignet kriminaliteten i land som har innført forbud og som ikke har det viser at man ikke kan hevde at kriminaliteten reduseres som følge av innføring av forbud. KJELL INGOLF ROPSTAD, nestleder i justiskomiteen og nestleder i KRF