Eventyrlig performance
Tori Wrånes forvandler sin gamle dramalærer fra Kristiansand til et troll, og lar Knut Østrådal (70) spille med i en eventyrlig performance.
– Det er så gøy at Knut er med! Han har et utrolig fotarbeid, og har fått en spesialsydd rolle. Den heter «ridende glede» og han skal ri rundt på en blanding av kjepphest og sopelime, sier Tori og gumler i seg en brødskive på tretti sekunder mens hun tar halvannet minutts pause.
Det gjør hun sittende på gulvet i Museet for samtidskunst i Oslo der hennes utstilling «Hot Pocket» høster strålende kritikker. Nå skal hun supplere de trolske kunstverkene med performancen «Sirkling».
Den skal framføres midt i utstillingen, ved siden av Østrådal er billedkunster Tove Bruun Munch (72) og danseren Tone Marine Kittelsen (27) bare noen av deltakerne med røtter i Kristiansand.
STOLT TEATERSJEF
Fem forestillinger med 40 medvirkende går av stabelen fredag, lørdag og søndag – men hva som skal skje er det ingen som vet.
Ikke en gang Nationaltheatrets sjef Hanne Tømta som har stilt deler av sitt personale til disposisjon for den 39 år gamle multikunstneren fra Kristiansand.
– Vi er veldig stolte over å være med på dette prosjektet, sier Tømta til Fædrelandsvennen.
– Tori Wrånes er en av de mest spennende kunstnere vi har i dag. Hun har så mange fasetter, er både leken og alvorlig, ekstremt musikalsk, og flere av arbeidene hennes tangerer scenekunst, sier teatersjefen.
INGEN REGLER
Wrånes har fått i stand et sjeldent samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Nationaltheatret, og under forestillingen sitter publikum benket på en bløtkakeliknende tribune som snurrer rundt mens musikere og troll beveger seg rundt i lokalet.
– Alle utøverne er samme type
vesener med like kostymer, og det skal være som å gå inn i en verden som ikke er definert ennå. Dermed finnes det heller ingen regler, og dramaturgien ligger i musikken, forklarer Tori.
Det er bare plass til 107 tilskuere, og ingen av dem ser det samme samtidig.
– Det er så gøy å lage sånne kraftige utfordringer for seg selv. Det sitter 107 personer der, og de har 107 forskjellige måter å se forestillingen på, poengterer Tori.
– Men sånn er det jo med oss også – vi er født forskjellige steder, bærer med oss ulike erfaringer og opplever verden helt forskjellig. Vi snurrer rundt, og det siste vi vil er jo å gå glipp av noe, sier hun.
KRIG OM BILLETTENE
Svært mange går imidlertid glipp av performancen, for billettene ble utsolgt på et blunk.
– Det har vært krig om billettene, og nå er det mange desperate sjeler der ute, smiler produsent Ingeborg Røsberg som medgir at de hadde lurt på om dette egentlig ville være en publikumsmagnet.
Men Toris magiske musikk lokker mange, og til å skape den har hun fått med seg Rådhustårnets klokkenist Laura Marie Rueslåtten som selv spiller klokker i forestillingen.
– Vi har begge synestesi og hører rommet på samme måte, forteller Tori.
Og der ligger kanskje noe av hemmeligheten bak de eksepsjonelle lydbildene hun skaper.
HØRER ROMMET
Synestesi er en liten pussighet i hjernen som gjør at sansene blandes sammen, og enkelte kan for eksempel høre farger og se lyder.
– Dette rommets grunntone er G, fastslår Laura Marie.
– Og det er titone-skala i søylene, tilføyer Tori – som har regi, men som ikke vet om hun skal medvirke selv.
– Hvis jeg trengs blir jeg med. Det står åpent fram til fredag, sier hun hemmelighetsfullt.
Men musikkartisten Hanne Kolstø skal være med. Hun har både 12 års fartstid fra Kristiansand, og erfaring fra Toris prosjekter:
– Å jobbe med Tori er alltid en glede. Det er utfordrende og spennende, og ofte blir det forandringer i siste sekund. Hun skaper verket underveis, så her må du bare holde et åpent sinn, ler Kolstø.
– Det er helt fantastisk, og utrolig inspirerende. Jeg føler meg veldig heldig som får ta del i Toris verden, supplerer danseren Tone Martine Kittelsen.
72 år gamle Tove Bruun Munch har vært med i Toris verk før, og synes bakgrunnen som billedkunstner er helt kurant:
– Det blir jo som et bilde når du kommer inn i rommet, smiler hun.
BEMERKELSESVERDIG
Toris gamle dramalærer Knut Østrådal fryder seg over rollebyttet:
– Jeg instruerte henne i «Les Miserables» i 1996. Nå er det omvendte posisjoner, og det er hun som dirigerer. Det er en fryd å se hva slags talent hun er, fastslår han begeistret.
Dagbladets kunstanmelder omtalte mandag Wrånes som «et av de mest bemerkelsesverdige kunstnerskapene i Norge akkurat nå».
Andre kristiansandere som tar del i det bemerkelsesverdige som skjer i helgen er billedkunstnerne Ida Høiklev Ribu og Stine Bråthen som lager kostymer, og animatør Monika Lyko som skal være troll.
– Jeg jobber så mye at jeg aldri får sett vennene mine, så da tenkte jeg det var fint å ta dem med her, sier Tori.
Gustav Gunvaldsen er Wrånes’ trofaste hjelper, og skal muligens medvirke i performancen:
– Det kan skje, sier han.
– Hvis trollet i meg kommer fram.