Snakk sant og full­sten­dig om pro­stata­kreft

Bra­chy­te­ra­pi i pro­stata­kreft­be­hand­lin­gen er på nytt i fo­kus. Ikke la pa­si­en­te­nes bes­te bli et po­li­tisk spill uten­for lege­vi­ten­ska­pens pre­mis­ser.

Faedrelandsvennen - - MENING - FINN AUDUN DAHL, kreft­pa­si­ent «på vent»

Jeg had­de 01.12.15 kro­nik­ken: «Hva er ade­kvat pro­stata­kreft­be­hand­ling i 2015, og hvem skal be­ta­le for den»? Den tok opp fritt be­hand­lings- og syke­hus­valg, he­r­under den mang­len­de bru­ken av Bra­chy­te­ra­pi i det nors­ke syke­hus­ve­sen. Mens det­te er en me­to­de som er helt na­tur­lig og suk­sess­full i hele den vest­li­ge ver­den, an­ses den ikke som ade­kvat i Nor­ge.

Sa­ken er på nytt ak­tua­li­sert ved Fædre­lands­ven­nens opp­slag 4. mai om hvor­dan Per Ber­ge reis­te til Ham­burg og fikk strå­ling i form av Bra­chy­te­ra­pi. I ut­gangs­punk­tet var det­te for egen kost­nad, men i etter­tid ble han inn­røm­met 80 % støt­te fra HELFO. Per Ber­ge ble kreft­fri, og er nå er­klært sym­ptom­fri. Det­te frem­sto der­for som en lo­ven­de be­hand­ling, selv om den var i di­rek­te mot­strid til le­ge­nes an­be­fa­ling her hjem­me. Det er imid­ler­tid ty­de­lig at den al­ter­na­ti­ve be­hand­lings­me­to­den har falt kreft­le­ge­ne på syke­hu­set tungt for brys­tet, si­den man ser be­ho­vet for å imøte­gå sa­ken i et inn­legg i Fædre­lands­ven­nen 13. mai. Når først le­ge­ne vel­ger å skri­ve en ar­tik­kel som skul­le være opp­kla­ren­de, ja så bur­de man be­stre­be seg på nett­opp det. Det er der­for trist å kon­sta­te­re at de ikke bruk­te den­ne mu­lig­he­ten til å for­mid­le et til­lits­ska­pen­de bu­skap.

Tvert imot så frem­står ar­tik­ke­len som et sårt sukk om alt man vet av me­to­der, men som ikke tas i bruk her hjem­me. De blir der­for også helt mis­vi­sen­de når ar­tik­ke­len får tit­te­len «Kunn­ska­pen om kreft». Ut fra inn­hol­det bur­de den hel­ler vært kalt «Hem­me­lig­he­ten om kreft».

Hvor­for hel­ler ikke bru­ke an­led­nin­gen til å ut­dy­pe om den­ne ef­fek­ti­ve, kost­nads­be­spa­ren­de og de re­du­ser­te bi­virk­nin­ge­ne for vis­se typer kreft, i for­hold til van­lig ut­ven­dig stråle­be­hand­ling el­ler ki­rur­gisk inn­grep. Si­den man har sendt en­kel­te pa­si­en­ter til Ne­der­land, Sve­ri­ge og Tysk­land i hele 10 år i de til­fel­ler man men­te det­te var en bed­re me­to­de, så bur­de man for­talt om hvor­for det­te ble gjort, og hvor­dan det­te ble fi­nan­siert. Føl­ger det pen­ger med en slik «hen­vis­ning»? Hva ut­gjør i så fall grense­til­fel­le­ne, og hvem

Vi kreft­pa­si­en­ter har fak­tisk et håp om å bli fris­ke, ikke å med­vir­ke til sys­sel­set­tings­til­tak av en lege­stand med ut­da­ter­te dog­ma­tis­ke hold­nin­ger

er så hel­dig å få til­gang til dis­se Kreft­lot­to-ku­pon­ge­ne? Men det det­te kom­mer ikke frem. Fra lege­hold fo­ku­ser­te man etter si­gen­de ute­luk­ken­de på kri­tik­ken av avi­sens mang­len­de fakta­sjekk. I ste­det for nes­ten ned­la­ten­de å kon­sta­te­re at nors­ke myn­dig­he­ter ikke spon­ser den­ne ty­pen be­hand­ling ved uten­lands­ke syke­hus, så bur­de man hel­ler gle­de seg over at en slik fi­nan­sie­ring nå var i boks. El­ler er den egent­lig det? For etter at Dr. Mül­ler had­de hen­vendt seg til Per Ber­ge og fått kopi av søk­na­den om re­fu­sjon til HELFO, inkl. hele epi­kri­sen både på norsk og tysk, så ryk­ket plut­se­lig HELFO den 11. mai ut med en presse­mel­ding bl. a. inne­hol­den­de føl­gen­de: «Ved saks­be­hand­lin­gen hos Helfo, har vi ikke i til­strek­ke­lig grad vært opp­merk­som på (min ut­hev­ning) at den nors­ke pa­si­en­ten fikk en spe­si­ell form for stråle­be­hand­ling kalt bra­chy­te­ra­pi, som ikke gis ved syke­hus i Nor­ge til den­ne dia­gno­sen. Søk­na­den skul­le der­for vært av­slått».

Hva var det som plut­se­lig fikk HELFO til å snu? Hvor­dan ble HELFO nå i til­strek­ke­lig grad opp­merk­som på at det gjaldt bra­chy­te­ra­pi? HELFO går den ene da­gen god for dek­nin­gen av be­hand­lin­gen, mens de noen da­ger se­ne­re plut­se­lig har for­stått den epi­kri­sen de selv, etter 4 mnd. be­hand­lings­tid, ga til­sagnet etter, og at der­med skul­le ha ført til av­slag. Føl­ge­lig skal den dø­ren være ef­fek­tivt luk­ket for frem­ti­den. I den grad det er noen sam­men­heng med dis­se hen­del­se­ne, vil det være svært al­vor­lig og lite til­lits­vek­ken­de.

Jeg vil nå trekke en kort pa­ral­lell til egen si­tua­sjon, selv om det ikke er mitt ho­ved­an­lig­gen­de. Det an­skue­lig­gjør imid­ler­tid det po­li­tis­ke mine­fel­tet med spørs­må­let rundt bra­chy­te­ra­pi. Jeg fikk i 2011 kon­sta­tert ond­ar­tet pro­stata­kreft, hel­dig­vis ikke den mest ag­gres­si­ve, og ble satt opp på vente­lis­te som en av de førs­te som skul­le prø­ve ut bra­chy­te­ra­pi, som man den gan­gen prøv­de å få til, som førs­te syke­hus i Nor­ge for lav­dose­be­hand­ling. Jeg for­mo­der at man gjor­de dis­se an­stren­gel­se­ne for­di man men­te at den­ne be­hand­lings­for­men had­de mye for seg. Det ble til og med hev­det at «star­ter vi opp det­te, får vi hundre­vis på vente­lis­te». Det stem­mer dår­lig med ord­ly­den i ar­tik­ke­len, hvor man bare an­be­fa­ler bru­ken i «en­kel­te til­fel­ler». I etter­tid er det imid­ler­tid blitt klart for meg at in­gen len­ger ar­bei­der med opp­start av bra­chy­te­ra­pi, og vente­lis­ten er der­for bare en il­lu­sjon. År­sa­ken vi­ser seg iføl­ge an­sat­te ved syke­hu­set å være en pro­fe­sjons­dis­putt mel­lom SSHF og Ra­dium­hos­pi­ta­let for å gjen­nom­føre det­te først. Og si­den den le­gen som skul­le ha an­sva­ret for det­te i Kris­tian­sand, var ut­lånt fra- og løn­net av Ra­dium­hos­pi­ta­let, vil­le en opp­start bli sett på som en il­lo­jal hand­ling. En mo­der­ne og skån­som kreft­be­hand­lings­form er der­med lagt på is for­di man ikke klar­te å hånd­te­re den ba­ken­for­lig­gen­de helse­po­li­tik­ken, og i mel­lom­ti­den dør ca. 1000 pa­si­en­ter i året.

I den grad ar­tik­ke­len fra kreft­le­ge­ne var de­res bes­te for­søk på å for­mid­le kunn­ska­pen om kreft på en be­ro­li­gen­de måte, så me­ner jeg det­te var pro­vo­se­ren­de mis­for­stått og lite vi­sjo­nært. Ar­tik­ke­len av­kla­rer svært lite for kreft­pa­si­en­ter som sø­ker den bes­te og mest skån­som­me be­hand­lin­gen. Vi kreft­pa­si­en­ter har fak­tisk et håp om å bli fris­ke, ikke å med­vir­ke til sys­sel­set­tings­til­tak av en lege­stand med ut­da­ter­te dog­ma­tis­ke hold­nin­ger. Hvor­for går ikke kreft­le­ge­ne selv på bar­ri­ka­de­ne og kjem­per for bed­re be­hand­lings­me­to­der hel­ler enn å un­der­støt­te da­gens re­gel­verk, med de be­ty­de­li­ge hind­rin­ge­ne det er å søke den bes­te be­hand­lin­gen?

FOTO: ARKIV

Hvor­for går ikke kreft­le­ge­ne selv på bar­ri­ka­de­ne og kjem­per for bed­re be­hand­lings­me­to­der hel­ler enn å un­der­støt­te da­gens re­gel­verk? spør ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.