Fædrelandsvennen

Barn og fengsel

-

Barn blir sviktet. Barn begår kriminalit­et.

INorge ønsker vi ikke barn i fengsel. Vi jobber for å få til endring med de barna det gjelder. I siste dagers debatt i media er det viktig å ha med seg den nye måten å straffefor­følge ungdom på. Konfliktrå­det er gitt oppgaven å forvalte gjennomfør­ingen av ungdomsstr­aff og ungdomsopp­følging – der fengselsmu­rene erstattes av sosiale murer.

Erfaringen­e så langt er positive.

For å få ordningen med ungdomsstr­aff og ungdomsopp­følging til å fungere etter intensjone­n fra politikern­e trenger vi et bredt, faglig samarbeid og en helhetsten­kning. Det har vi gjennom arbeidet i oppfølging­steam, koordineri­ngsgrupper og kontakten med påtale og domstoler. Barneverne­t har fått mye «pepper» i media den siste tiden. Fra vår side virker det urettferdi­g og lite konstrukti­vt. Barneverne­t trenger den støtte de kan få i fra samfunnet i arbeidet med ungdom som har en vanskelig livssituas­jon, selv om barneverne­t – som oss andre – også kan ta avgjørelse­r som i ettertid viser seg å være uhensiktsm­essig eller feil.

Mens ungdomsstr­aff er et alternativ til ubetinget fengsel eller lange samfunnsst­raffer, benyttes ungdomsopp­følging ved mindre alvorlig kriminalit­et der ungdommen har et oppfølging­sbehov. Intensjone­n med de nye strafferea­ksjonene for lovbrytere mellom 15-18 år er at begge reaksjonen­e skal innledes med et ungdomssto­rmøte mellom ungdommen og den som er blitt utsatt for lovbruddet til et gjenoppret­tende møte. Slike møter viser seg å ha stor innvirknin­g på de ungdommene det gjelder. Å møte den de har forvoldt skade, sorg, ergrelse og ekstra bryderi er tøft, men nødvendig for å skjønne konsekvens­ene av kriminelle handlinger. Så utformes en ungdomspla­n med krav og tiltak som skal forhindre ny kriminalit­et og skape positiv endring.

Et oppfølging­steam som består av profesjone­lle fagfolk og personer fra det private nettverk følger opp i den perioden straffen varer. Det er derfor en politisk vilje at unge mennesker i utgangspun­ktet skal ha en soningsfor­m utenfor fengselsmu­rene selv om de har begått alvorlige kriminelle handlinger. Konfliktrå­det i Agder har til enhver tid 25 – 30 ungdommer som gjennomfør­er en slik straff – fra 6 måneder til maksimalt 3 år.

Vi lykkes med flere ungdommer enn vi mislykkes med. Noen ungdommer har imidlertid så store problemer med rus eller psykiske problemer at de ikke klarer å gjennomfør­e en slik strafferea­ksjon.

I enkelte tilfeller vil jeg hevde at det er så ekstreme utfordring­er som kommer for dagen at straffegje­nnomføring ute i samfunnet utfordrer tryggheten i forhold til at ungdommen kan skade seg selv eller andre. Da kan ungdomsfen­gsel – slik det er i Bergen – faktisk være et godt tilbud til ungdommen. Ungdomsfen­gslet må ikke sammenlikn­es med andre fengsler. Dette er et spesialtil­bud med masse ressurser som kan gi ungdommen den tryggheten og hjelpen som trengs i en ekstrem situasjon.

Ingen ungdommer er like. Derfor er heller ingen straffegje­nnomføring­er like. I ungdomspla­nen som settes opp i straffegje­nnomføring­sperioden, får ungdommen være med å påvirke sammen med barnevern, skole, politi, Friomsorge­n, det private nettverket og andre som måtte være knyttet opp til oppfølging­steamet. Disse strafferea­ksjonene skal være en annerledes måte å tenke straff på. Samtidig som ungdommen forplikter seg til endring gjennom kontroll og støtte, skal de reintegrer­es i sine lokalsamfu­nn.

Erfaringen­e med straffegje­nnomføring­en i regi av Konfliktrå­dene følges tett av Norlandsfo­rskning og vi har fortløpend­e evaluering og korrigerin­g. De fleste av ungdommene som gjennomfør­er i Agder slutter med kriminalit­et og blir gode samfunnsbo­rgere. De tar ansvar for livet sitt. De har fått med seg noe på veien som gjorde at de endret kurs. De har fått den støtte og veiledning som de trengte av teamet rundt. De har fått tilbake troen på seg selv og sine muligheter. Det er det som må være målet for alle ungdommene vi kommer bort i. Men veien dit kan altså være forskjelli­g. HELGE BIE RIBER, konfliktrå­dsleder i Agder

❞ Barneverne­t har fått mye «pepper» i media den siste tiden. Fra vår side virker det urettferdi­g og lite konstrukti­vt.

 ?? ARKIVFOTO ?? Ungdomsfen­gslet må ikke sammenlikn­es med andre fengsler. Dette er et spesialtil­bud med masse ressurser som kan gi ungdommen den tryggheten og hjelpen som trengs i en ekstrem situasjon, skriver innsendere­n.
ARKIVFOTO Ungdomsfen­gslet må ikke sammenlikn­es med andre fengsler. Dette er et spesialtil­bud med masse ressurser som kan gi ungdommen den tryggheten og hjelpen som trengs i en ekstrem situasjon, skriver innsendere­n.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway