Barn og feng­sel

Faedrelandsvennen - - MENING -

Barn blir svik­tet. Barn be­går kri­mi­na­li­tet.

INor­ge øns­ker vi ikke barn i feng­sel. Vi job­ber for å få til end­ring med de bar­na det gjel­der. I sis­te da­gers de­batt i me­dia er det vik­tig å ha med seg den nye må­ten å straffe­for­føl­ge ung­dom på. Kon­flikt­rå­det er gitt opp­ga­ven å for­val­te gjen­nom­fø­rin­gen av ungdomsstraff og ung­doms­opp­føl­ging – der feng­sels­mu­re­ne er­stat­tes av so­sia­le mu­rer.

Er­fa­rin­ge­ne så langt er po­si­ti­ve.

For å få ord­nin­gen med ungdomsstraff og ung­doms­opp­føl­ging til å fun­ge­re etter in­ten­sjo­nen fra po­li­ti­ker­ne tren­ger vi et bredt, fag­lig sam­ar­beid og en hel­hets­tenk­ning. Det har vi gjen­nom ar­bei­det i opp­føl­gings­team, ko­or­di­ne­rings­grup­per og kon­tak­ten med på­ta­le og dom­sto­ler. Barne­ver­net har fått mye «pep­per» i me­dia den sis­te ti­den. Fra vår side vir­ker det urett­fer­dig og lite kon­struk­tivt. Barne­ver­net tren­ger den støt­te de kan få i fra sam­fun­net i ar­bei­det med ung­dom som har en vans­ke­lig livs­si­tua­sjon, selv om barne­ver­net – som oss and­re – også kan ta av­gjø­rel­ser som i etter­tid vi­ser seg å være uhen­sikts­mes­sig el­ler feil.

Mens ungdomsstraff er et al­ter­na­tiv til ube­tin­get feng­sel el­ler lan­ge sam­funns­straf­fer, be­nyt­tes ung­doms­opp­føl­ging ved mind­re al­vor­lig kri­mi­na­li­tet der ung­dom­men har et opp­føl­gings­be­hov. In­ten­sjo­nen med de nye straffe­re­ak­sjo­ne­ne for lov­bry­te­re mel­lom 15-18 år er at beg­ge re­ak­sjo­ne­ne skal inn­le­des med et ung­doms­stor­møte mel­lom ung­dom­men og den som er blitt ut­satt for lov­brud­det til et gjen­opp­ret­ten­de møte. Sli­ke mø­ter vi­ser seg å ha stor inn­virk­ning på de ung­dom­me­ne det gjel­der. Å møte den de har for­voldt ska­de, sorg, erg­rel­se og eks­tra bry­de­ri er tøft, men nød­ven­dig for å skjøn­ne kon­se­kven­se­ne av kri­mi­nel­le hand­lin­ger. Så ut­for­mes en ung­doms­plan med krav og tiltak som skal for­hind­re ny kri­mi­na­li­tet og ska­pe po­si­tiv end­ring.

Et opp­føl­gings­team som be­står av pro­fe­sjo­nel­le fag­folk og per­soner fra det pri­va­te nett­verk føl­ger opp i den pe­rio­den straf­fen va­rer. Det er der­for en po­li­tisk vil­je at unge men­nes­ker i ut­gangs­punk­tet skal ha en so­nings­form uten­for feng­sels­mu­re­ne selv om de har be­gått al­vor­li­ge kri­mi­nel­le hand­lin­ger. Kon­flikt­rå­det i Ag­der har til en­hver tid 25 – 30 ung­dom­mer som gjen­nom­fø­rer en slik straff – fra 6 må­ne­der til mak­si­malt 3 år.

Vi lyk­kes med fle­re ung­dom­mer enn vi mis­lyk­kes med. Noen ung­dom­mer har imid­ler­tid så sto­re pro­ble­mer med rus el­ler psy­kis­ke pro­ble­mer at de ikke kla­rer å gjen­nom­føre en slik straffe­re­ak­sjon.

I en­kel­te til­fel­ler vil jeg hev­de at det er så eks­tre­me ut­ford­rin­ger som kom­mer for da­gen at straffe­gjen­nom­fø­ring ute i sam­fun­net ut­ford­rer trygg­he­ten i for­hold til at ung­dom­men kan ska­de seg selv el­ler and­re. Da kan ung­doms­feng­sel – slik det er i Ber­gen – fak­tisk være et godt til­bud til ung­dom­men. Ung­doms­fengs­let må ikke sam­men­lik­nes med and­re fengs­ler. Det­te er et spe­sial­til­bud med mas­se res­sur­ser som kan gi ung­dom­men den trygg­he­ten og hjel­pen som trengs i en eks­trem si­tua­sjon.

In­gen ung­dom­mer er like. Der­for er hel­ler in­gen straffe­gjen­nom­fø­rin­ger like. I ung­doms­pla­nen som set­tes opp i straffe­gjen­nom­fø­rings­pe­rio­den, får ung­dom­men være med å på­vir­ke sam­men med barne­vern, sko­le, po­li­ti, Fri­om­sor­gen, det pri­va­te nett­ver­ket og and­re som måt­te være knyt­tet opp til opp­føl­gings­team­et. Dis­se straffe­re­ak­sjo­ne­ne skal være en an­ner­le­des måte å ten­ke straff på. Sam­ti­dig som ung­dom­men for­plik­ter seg til end­ring gjen­nom kon­troll og støt­te, skal de re­in­te­gre­res i sine lo­kal­sam­funn.

Er­fa­rin­ge­ne med straffe­gjen­nom­fø­rin­gen i regi av Kon­flikt­rå­de­ne føl­ges tett av Nor­lands­forsk­ning og vi har fort­lø­pen­de eva­lu­e­ring og kor­ri­ge­ring. De fles­te av ung­dom­me­ne som gjen­nom­fø­rer i Ag­der slut­ter med kri­mi­na­li­tet og blir gode sam­funns­bor­ge­re. De tar an­svar for li­vet sitt. De har fått med seg noe på vei­en som gjor­de at de end­ret kurs. De har fått den støt­te og vei­led­ning som de treng­te av team­et rundt. De har fått til­ba­ke tro­en på seg selv og sine mu­lig­he­ter. Det er det som må være må­let for alle ung­dom­me­ne vi kom­mer bort i. Men vei­en dit kan alt­så være for­skjel­lig. HEL­GE BIE RIBER, kon­flikt­råds­le­der i Ag­der

❞ Barne­ver­net har fått mye «pep­per» i me­dia den sis­te ti­den. Fra vår side vir­ker det urett­fer­dig og lite kon­struk­tivt.

ARKIVFOTO

Ung­doms­fengs­let må ikke sam­men­lik­nes med and­re fengs­ler. Det­te er et spe­sial­til­bud med mas­se res­sur­ser som kan gi ung­dom­men den trygg­he­ten og hjel­pen som trengs i en eks­trem si­tua­sjon, skri­ver inn­sen­de­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.