Familieracer og komfortmaskin til godt over millionen
Amg-avdelingen til Mercedes bidrar nå også til biler som ikke er helt spinnville, bare veldig kraftige. Det passer fint til MercedesBenz’ nye E-klasse.
En Amg-mercedes har gjerne vært et monster av en bil med en håndbygget V8-motor og ytelser som nærmer seg 600 hestekrefter, i noen tilfeller 12 sylindre og langt over 600 hestekrefter – selv i det som man gjerne ser på som familiebiler. Disse produktene er gjennomgående bygget i AMGavdelingen, der girkasse, understell og en rekke karosseridetaljer er spesiallaget.
De senere årene har MercedesBenz kommet med utgaver som legger seg mellom de beinharde Amg-bilene og Mercedes’ vanlige modeller. En form for AMGlight, der spesialavdelingen har vært innom, men ikke så lenge.
Resultatet er bilene som har 43 i navnet. Motoren finner man i Cklasse, GLC, GLE og SLC, og nå i den nye E-klassen.
Under panseret er det en tre liters V6-motor med to turboer, men E-klasse har fått noe høyere ytelse enn de andre modellene, 401 hestekrefter, 43 over resten. Det er med andre ord ikke en gjennomført berserkbil, men en svært kraftig familiebil.
BRA UTGANGSPUNKT
Utgangspunktet er av de aller beste. Den nye E-klassen er stilig – og den er praktisk. Den har massiv innvendig plass, eksempelvis tar bagasjerommet i stasjonsvognutgaven 640 liter. Bilen byr dessuten på et kvalitetsnivå i interiøret som ingen andre i segmentet når opp til. Selv den kliss nye 5-serien til BMW klarer ikke å nærme seg gjennomføringen MercedesBenz serverer her.
Dashbordet er tatt til et helt nytt nivå med to skjermer på vel 12 tommer som er plassert ved siden av hverandre. Her kan man tilpasse visningene etter eget behov. Ikke bare er det stilig, men ekstremt funksjonelt og lett å forstå. Vi tok med testbilen på en langtur på 70 mil, og opplevelsen etter timer bak rattet er at det ikke er noen andre biler på markedet som gir så mye informasjon på en så brukervennlig måte.
Testbilen hadde Amg-interiør og sportsseter som gir veldig god støtte, og setene var justerbare på alle tenkelige vis.
RATTGIR
Til forskjell fra en bil bygget av Amg-avdelingen har E43 rattgir, noe som gir bedre plass på midtkonsollen, men også et litt sedat signal. Høyeffektbiler skal ikke ha rattgir, de skal ha en liten spak på midtkonsollen. Dette kompenseres delvis av at girkassen kan styres med hendler på rattet. Selve girkassen er på ni trinn, og man kan stille den, og understellet, i forskjellige modi.
Dette er en langturbil med ekstraordinære kraftressurser, med et lavere innvendig lydnivå enn det man finner i en tilsvarende bil med AMG V8-motor. V6-motoren går veldig fredelig, men gir fra seg et stilig snerr når man gir på, og minner så definitivt sjåføren på at dette ikke er en dieselmotor.
Null til hundre går på 4,7 sekunder, med et veigrep som sikres av trekk på all fire hjul.
KOMFORTMASKIN
Det er en ganske tung bil, 1855 kilo, noe den ikke helt klarer skjule i svinger. Bilen byr samtidig på et meget høyt komfortnivå. Litt rufsete asfalt får den ikke ut av stilen, i hvert fall ikke om man holder understellet i komfortmodus – sport kan bli litt vel hardt.
Selvsagt er bilen svært dyr, med en startpris på en drøy million kroner. Men til sammenligning kostet E63 AMG med en V8 på 585 hestekrefter fra 1,8 millioner i 2016. Noen ny utgave av berserkutgaven har ennå ikke kommet med den nye E-klasse-utgaven, så E43 er pr. i dag toppmodellen. Og egentlig er det en versjon som kler dagens E-klasse.
Det er en komfortmaskin, uansett motorisering. V6-motoren gir et elegant lydbilde, muligheten til å dra på, men også en veldig god opplevelse om man kjører lenge på motorvei. Det er lett å se for seg at dette vil være en ideell bil for familieturer gjennom Europa, der transportetappene foregår på veier med høy fartsgrense.