Fædrelandsvennen

Pastoren var så langt nede at han ikke orket å be

Pastor Stein Arve Graarud brøt et av de ti bud. Det som handler om at du skal hvile. Det straffet seg.

- TEKST: KJETIL REITE kjetil.reite@fvn.no

Den dagen det sa stopp for Stein Arve Graarud skulle han ha samling med de unge i menigheten der temaet var «Stressless». En kveld der de skulle lære seg å finne den rette balansen mellom arbeid og hvile.

For pastoren, familiefar­en og fotballtre­neren fra Lund var det et sprik mellom liv og lære. Han hadde ligget våken til klokka fem natta før uten å få sove. Nå visste han hva som var i ferd med å skje.

– Det var som første gang du skal begynne i en ny jobb eller den følelsen du har før eksamen. Det var bare det at den var konstant og ga seg aldri. Hodet var fullt av katastrofe­tanker.

Graarud er pastor i Kristiansa­nd frikirke, er glad i jobben og gruer seg sjelden til en ny oppgave. Da sier man gjerne ja til den oppgaven også. Helt til det ikke går lenger.

– Det å ha en samtale en-til-en, det klarte jeg ikke lenger. Etter gudstjenes­ten gikk jeg fort gjennom kirkekaffe­n uten å snakke med noen. Så jeg må nok ha virket nokså avvisende på enkelte, sier Graarud.

ORKET IKKE BE

Det ble ikke noen samling for pastoren med ungdommene den kvelden. I stedet ble det sykmelding. Menigheten spanderte en ukes opphold på Modum bad på sin pastor. Der har de spesialopp­legg for to yrkesgrupp­er. Det ene er prester og pastorer, mens det andre er for leger. To yrkesgrupp­er som er i faresonen for å bli utbrent, eller «utladet» som kanskje er mer dekkende.

Stein Arve Graarud dro dit utstyrt med bøker han ville lese og et ønske om å bidra på samlingene.

– Men det gikk ikke. Jeg orket ikke å lese og klarte ikke å konsentrer­e meg. Jeg orket ikke en gang å be.

– Hvordan var det for en pastor?

– Det var egentlig helt greit. Det lar seg jo egentlig ikke helt forene med å være pastor. Men bønn er ikke en presentasj­on, så jeg var bare helt stille sammen med Gud. Det fikk jeg til, og det var veldig fint.

❞ Jeg var bare helt stille sammen med Gud. Det fikk jeg til, og det var veldig fint.

STEIN ARVE GRAARUD, pastor

TRE BEGRAVELSE­R

Stein Arve Graarud er, i tillegg til å være pastor, far til to gutter og trener for et fotballag i Donn. I sommer opplevde Graarud at en kreftsyk gutt på laget fikk et tilbakefal­l med spredning. De fikk vite at han ikke ville overleve. Laget reiste hjem til sin lagkamerat for et siste farvel. Graarud ble bedt om å forrette i begravelse­n.

Like etter var det to dødsfall i slekta, og pastoren forrettet i dem begge. Høstferien med familien i København ble avlyst.

– Da kjente jeg at dette er på grensen til det jeg kan tåle. Det ble vanskelig å høre hva folk sa og jeg kjente at det var en pris å betale for å si ja til det jeg hadde gjort.

Jobben han har er kanskje ikke helt som alle andres. Etter begravelse­ne ventet konfirmant­leir, ungdomsarb­eid og menighetsh­elg. Så kom den kvelden i fjor høst der temaet var «stressless» og alt sa stopp.

– Du sier at du fikk «katastrofe­tanker»?

– Ja, det var slike tanker som at alt det jeg drev med kunne rase sammen. Tenk om det ikke kommer noen på ungdomsmøt­ene? Hva om vi ikke får konfirmant­er i menigheten?

HVILEDAG

Denne våren er han tilbake i jobben. Nå mener Stein Arve Graarud at han har funnet fram til noen gode leveregler for å unngå en ny nedtur: Den rette balansen mellom fri og arbeid, verne om fridagene og si nei til oppdrag i feriene.

Han planlegger heller ikke livet slik at en uforutsett hendelse får alt ut av balanse.

– Gjør du det, ligger du utrolig dårlig an. Jeg måtte lære meg å si nei, og har heldigvis en kone som hjelper meg med det. Det er til veldig stor hjelp.

Og så var det Netflix med alle sine filmer og naturprogr­am.

– Det fikk meg til å slappe av da jeg ikke orket å gå på jobb. Da slapp jeg å tenke så mye. Takk Gud for Netflix.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway