– Bygget ville ikke blitt godkjent
Da Tollbodgata 56 ble godkjent for utleie av 13 rom i tre etasjer i 2010, sto det eksplisitt i ferdigattesten at kjelleretasjen ikke kunne brukes som bolig.
– Jeg har bodd i kjelleren i sju år, sier Terje Kilberg til Fædrelandsvennen.
Han var en av de åtte som ble innlagt på sykehuset etter brannen.
På Facebook har han lagt ut bilder fra sin leilighet i kjelleren.
BLE TATT OPP
– Visste du det var ulovlig å bo der?
– Det var spørsmål på et tidspunkt om det var lovlig å bo der. Eieren skulle sjekke. Men jeg hørte ikke noe mer, sier han.
Huseiers advokat Marius André Stokke vil ikke kommentere om det bodde folk i kjellerleiligheten overfor Fædrelandsvennen.
Alle beboerne Fædrelandsvennen har intervjuet, avviser at det ble gitt noen opplæring om brannsikkerhet, branndører el- ler rømningsveier.
Terje Kilberg forteller at han hadde lavere husleie for å fylle noen vaktmestfunksjoner.
Han hjalp også andre beboerne med å slå av alarmen når den gikk.
Tross lang botid skal han ikke ha fått noen instruksjoner eller opplæring i forhold til brannsikkerhet.
– Nei, jeg gjorde ikke det. Det var stor gjennomtrekk av folk her. Jeg tror det ville vært vanskelig å få til, sier han.
Huseiers advokat, Marius André Stokke, sier følgende om opplæring og informasjon om brannsikkerhet overfor beboerne.
– Det var fast innarbeidet rutine: brannsikkerheten ble gjennomgått med hver ny leietaker.
BRANNALARMANLEGGET
I tillegg til nye eller oppgraderte branndører krevde brannteknisk ingeniør Jon O. Rørvik i 2008 at Tollbodgata 56 måtte ha et heldekkende brannalarmanlegg. Det virket.
– Alarmen gikk én til to ganger i måneden, sier samtlige beboerne til Fædrelandsvennen.
Flere skal ha trodd at det ikke brant, da alarmen gikk. Noen la seg sågar til å sove videre i den tro at det bare var nok en falsk alarm.
– Bygget ville ikke blitt godkjent under slike omstendighe- ter, sier brannteknisk ingeniør Jon O. Rørvik.
– Huseier har et ansvar etter forebyggendeforskriften for at alarmen blir tatt alvorlig.
– Eier har til enhver tid ansvar for at brannalarmanlegget fungerer som det skal. Det betyr årlig kontroll av alarmanlegget og egenkontroll med jevne mellomrom. Et alarmanlegg må undersøkes av et kvalifisert firma, og om de oppdager at det har vært 20 uønskede alarmer på et år, vil de måtte ta tak i det. For det skal ikke være slik. Da må man for eksempel endre plassering av detektor, eller endre til en type som re- agerer på varme istedenfor røyk, sier Rørvik.
Avdelingsleder Hans Arne Madsen i forebyggende avdeling i brannvesenet, som var vakthavende befal på denne brannen, sier til Fædrelandsvennen at et brannalarmanlegg som ikke tas alvorlig, ikke lenger har den funksjonen et slikt anlegg skal ha.
HUSKER IKKE SAKEN
Brannalarmanlegget er søknadspliktig, noe som innebærer at det skal føres tilsyn og vedlikehold av anlegget av godkjente fagfolk. I Tollbodgata 56 står selskapet Newconnection elektro AS for tilsyn og vedlikehold, opplyser huseiers advokat, Marius André Stokke. Administrerende direktør Anders Bjoraa, som også har signert for installasjonen, sier til Fædrelandsvennen at han ikke husker saken.