Fædrelandsvennen

– Ikke å anbefale til barn

Netflix-serien som omhandler selvmord, kan føre til at noen unge som ser den velger å ta livet sitt, mener to seniorrådg­ivere ved RVTS Sør.

- TEKST: CONNIE BENTZRUD connie.bentzrud@fvn.no

– Jeg har sett serien og tenker at den kan være skummel for en del sårbare ungdommer. Men jeg forstår at den er fascineren­de, sier seniorrådg­iver ved RVTS Sør, Karen Ringereide.

RVTS Sør er en organisasj­on som bl.a. jobber med traumer blant barn og unge.

Når det gjelder temaet selvmord, finner både hun og kollega Øyvind Dåsvatn serien urovekkend­e. Spesielt den siste episoden hvor hovedperso­nen tar sitt eget liv, er bekymrings­full fordi den nærmest er en instruks på hvordan man kan begå selvmord.

– Vi prøver alltid å unngå fokus på metode, for vi vet fra forskninge­n at det er smittsomt, sier Dåsvatn.

– Og selvmord... du kan ikke angre det eller få rettet det opp.

I følge tall fra Ungdata forteller hele 10 prosent av elevene i første klasse på videregåen­de skole at de har forsøkt å ta sitt eget liv.

I serien får hjelpeappa­ratet strykkarak­ter, men slik er det ikke her, mener begge.

– Vi har et godt hjelpeappa­rat med gode helsesøstr­e, sosialarbe­idere og et godt sykehus. I tillegg har vi kommunale tjenester som tilbyr god hjelp. Det er kjempevikt­ig å formidle til unge som sliter, at her finnes det hjelp å få.

FARLIG ANSVARLIGG­JØRING

Selv om det i serien settes søkelys på en rekke av de problemene unge sliter med, mener han at ting blir farlig forenklet.

– Her blir det en litt enkel setting, som går på mobbing og utenforska­p, og det blir lik «jeg tar livet mitt». Som regel er selvmord mye mer komplekst og sammensatt enn det. Og det er en faktor som kommer dårlig frem i denne serien.

Ringereide mener hovedperso­nens gjennomgåe­nde hevnmotiv er betenkelig i forhold til at de andre ungdommene i serien får ansvar for hennes død.

– Jeg er litt redd for at ungdom skal blitt gjort ansvarlig for andre ungdommers liv. Det er de aldri. Men i serien har de et voldsomt fokus på denne ansvarligg­jøringen av sårbar ungdom, noe som er både unødvendig og galt. De har ofte nok med å klare seg i situasjone­r selv.

FIKSJON OG VIRKELIGHE­T

De aller fleste ungdom klarer å skille mellom fiksjon og virkelighe­t, men ikke alle.

– Vi har enkelte som er sårbare i utgangspun­ktet. De mangler et støtteappa­rat, men har god tilgang på serien. Det er en gruppe unge som vil kunne være utsatt, påpeker Dåsvatn.

Han mener også serien kan påføre enkelte skyldfølel­se hvis de opplever at noen de kjenner tar livet av seg.

– Kanskje de i ettertid vil tenke at «dette burde vi ha forstått», og så tar de med seg den skyldfølel­sen videre.

– Denne skyldfølel­sen. Alle har vi i ungdomstid­en holdt noen utenfor eller gjort noe vi ikke burde mot andre, supplerer Ringereide.

– Så den koblingen serien gjør med at vanlig ungdomsopp­førsel kan føre til selvmord for noen, det er på en måte å legge et voldsomt ansvar på unge mennesker.

– VILLE ALDRI LATT MIN TIÅRING SE DEN

Begge mener de at et forbud mot slike serier vil være nytteløst. Men som forelder både har du, og bør ta, ansvar for å bestemme hva barnet ditt skal se.

– Når man hører at barn helt ned til fjerde klasse ser på serien, så vil jo jeg si at jeg ville aldri latt min tiåring få lov til å se den serien, sier Ringereide.

– Serien er der, vi kan ikke få den vekk, men vi kan gjøre noe som voksne ved å snakke med ungdommen om det de ser.

 ?? FOTO: CONNIE BENTZRUD ?? Karen Ringereide og Øyvind Dåsvatn ved RVTS Sør, mener begge at «13 Reasons Why» er uheldig for unge.
FOTO: CONNIE BENTZRUD Karen Ringereide og Øyvind Dåsvatn ved RVTS Sør, mener begge at «13 Reasons Why» er uheldig for unge.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway