– For galt at noen ender opp med bleie
Per Berge valgte behandling mot prostatakreft i Tyskland på tross av norske legers råd. Mens kameraten som ble operert i Norge nå går med bleier, er Berge kreftfri og uten senskader. Men behandlingen han fikk, tilbys ikke i Norge.
Etter at han sto fram i Fædrelandsvennen, har Per Berge blitt nedringt av andre med prostatakreft som aldri har fått vite om behandlingsalternativet lavdoserate brachyterapi. De fleste av dem sliter med senskader etter stråling og er svært fortvilet, forteller han.
– Jeg hadde en på besøk her om dagen. Vi hadde så vidt jeg kan se nesten identiske diagnoser, samme type kreft. Det eneste tilbudet han hadde fått, eller fått vite om, var operasjon med robot på sykehuset i Arendal. Nå går han med bleier.
Det Berge reagerer sterkest på, er at han ikke ble opplyst fra legene ved Sørlandet sykehus om at brachyterapi var en mulig behandlingsmetode.
– Jeg fikk vite om metoden av en kamerat, ikke av legene på sykehuset her. Men, denne metoden burde de opplyse alle om. Den gir langt færre bivirkninger enn den metoden som brukes i Norge. Dessverre er det ingen som snakker høyt om bivirkninger og senskader.
KOSTNADSEFFEKTIVT
I en artikkel publisert i Tidsskriftet for den norske legeforening i 2015, slår flere anerkjente kreftspesialister fast at lavdoserate brachyterapi er både effektiv og sikker. Den sparer flesteparten av pasientene for langvarige bivirkninger. Og etter å ha gjennomgått 43 utenlandske studier, konkluderer de norske legene med at metoden i tillegg er kostnadseffektiv.
– Jeg kan ikke skjønne annet enn at norsk helsevesen må ta i bruk moderne behandlingsmetoder. Husk på at det årlig er rundt 5000 menn her i Norge som får prostatakreft. Det handler om dem, familiene deres og livet de skal leve etter behandlingen.
Helsedepartementet vil ikke svare på hvorfor behandlingen ikke tilbys i Norge, men henviser til Helsedirektoratet. Heller ikke de vil svare på i hvor stor grad man tar hensyn til senskader og bivirkninger når man velger behandlingsmetode. I stedet viser de til at direktoratets retningslinjer for behandling av prostatakreft er under revisjon.
– Metoden er svært interessant, men har hittil ikke vært i bruk i Norge, skriver strategidirektør i Helsedirektoratet, Kjell Magne Tveit.
– Hvis metoden etableres i Nor- ge, vil det være et spørsmål om metoden skal tilbys som standardbehandling innen en gruppe pasienter eller om den skal være gjenstand for ytterligere forskning, ved sammenligning med f.eks. kirurgisk behandling.
På spørsmål om dette handler om penger, får vi ikke svar fra hverken departementet eller direktoratet.
I et leserinnlegg i lørdagens avis tilbakeviser legene ved Sørlandet sykehus kritikken som har blitt reist mot dem på lederplass etter at Berge sto fram med sin historie.
– Lederartikkelen konkluderer med at Sørlandet sykehus er dårlig oppdatert med hensyn til nye og bedre metoder for behandling av prostatakreft, og at fagmiljøet heller ikke har oversikt over offentlige finansieringsordninger for pasienter som velger behandling i utlandet.
Her tar Fædrelandsvennen feil, skriver Svein Mjåland, som er avdelingssjef ved Senter for kreftbehandling SSHF.
I innlegget som han har forfattet sammen med Christoph Müller, diagnoseansvarlig overlege for prostatakreft, Senter for kreftbehandling SSHF, og Alf Ole Tysland, seksjonsoverlege urologi, Kirurgisk avdeling Sørlandet sykehus Kristiansand, skriver de følgende:
«Selv om lavdoserate brachyterapi ikke benyttes i Norge er metoden på ingen måte ny, i alle fall ikke etter våre begreper. Basert på god teoretisk og praktisk kunnskap har vi derfor i mer enn 10 år henvist pasienter til sykehus i Nederland, Sverige og Tyskland i tilfeller der vi mener at brachyterapi vil være en bedre metode enn ekstern strålebehandling el- ler operasjon. Samtidig har vi satt oss grundig inn i ordningene med finansiell støtte, men så langt har vi kun måttet registrere at norske helsemyndigheter ikke sponser denne typen behandling ved utenlandske sykehus.»
FLAU FOR å VISE SEG UTE
Berge sukker oppgitt med tanke på det mange menn i hans situasjon kan oppleve som følge av behandlingen her hjemme.
– Jeg tenker spesielt på han med bleiene. Han hadde ikke vært ute blant folk i det hele tatt siden operasjonen. For ham er det flaut å vise seg ute med joggebukse og bleier. Hadde han fått samme behandling som meg, kunne han ha hatt god livskvalitet han også. Det er for galt.