Barne­ver­net – sam­fun­nets synde­bukk?

Barn og ung­dom som kom­mer inn un­der barne­ver­nets om­sorg har hatt en tøff start på li­vet.

Faedrelandsvennen - - MENING - ELLEN ØLNESS NADIM, Re­gion­di­rek­tør i Bu­f­etat

En av tre har vært eks­po­nert for vold og ni av ti har opp­levd al­vor­lig om­sorgs­svikt – kren­kel­ser de fles­te av oss ikke øns­ker å høre om. To av tre barn i barne­ver­net har fle­re psy­kis­ke li­del­ser sam­ti­dig. Noen har ut­ført al­vor­li­ge kri­mi­nel­le hand­lin­ger. Når barn kom­mer inn un­der barne­ver­nets om­sorg, har de al­le­re­de opp­levd å bli svik­tet av voks­ne rundt seg – ofte over leng­re tid.

Sam­fun­nets for­vent­nin­ger til barne­ver­net er at barn og unge skal få den hjel­pen de tren­ger. Sam­ti­dig kre­ver sam­fun­net be­skyt­tel­se mot unge lov­bry­te­re. Dis­se for­vent­nin­ge­ne kan være mot­stri­den­de. Barne­vern­lo­ven har kla­re be­grens­nin­ger for tvangs­bruk. I Nor­ge har vi en kri­mi­nell lav­al­der for­di vi me­ner at barn ikke hø­rer hjem­me i feng­sel, men skal få hjelp og re­ha­bi­li­te­ring på an­nen måte. Det­te etis­ke og po­li­tis­ke stand­punk­tet ut­ford­res når vi ikke kla­rer å hjel­pe ung­dom­men el­ler be­skyt­te sam­fun­net in­nen­for da­gens re­gel­verk. Vi opp­le­ver gang på gang at sli­ke en­kelt­sa­ker hav­ner i medias søke­lys og at barne­ver­net ut­pe­kes som synde­bukk. Det er in­gen tjent med – al­ler minst bar­na. ebat­ten i Fædre­lands­ven­nen om unge lov­bry­te­re og be­hand­lin­gen av dem

Dhar de sis­te da­ge­ne fått frem sen­tra­le syns­punk­ter i di­lem­ma­ene barne­ver­net opp­le­ver. Det er en vik­tig de­batt. Det er der­for synd når Ka­ren Kris­ti­ne Blåge­stad i lør­dags­kom­men­ta­ren 13. mai ut­ta­ler: «Stem­mer fra barne­ver­net vil ha fle­re barn i feng­sel, men hva med barne­ver­nets egen for­bry­tel­se?» Sli­ke ut­sagn bi­drar til å set­te barne­ver­net i den of­fent­li­ge gape­stok­ken nok en gang. Det er for en­kelt.

I sitt til­svar til Blåge­stad pe­ker Svein Ove Ue­land på barne­ver­nets sto­re di­lem­ma: En­ten gjør barne­ver­net for mye el­ler så gjør vi for lite. Di­lem­ma­et blir ikke borte ved å for­de­le skyld. Di­lem­ma­er kre­ver re­flek­sjon og de­batt. For hva skjer når barne­ver­net blir of­fens­st­lig skyte­ski­ve? Fædre­lands­ven­nen 18. mai kan vi lese om unge barne­verns­tu­den­ter som gru­er seg til å be­gyn­ne å job­be i barne­ver­net, og som til og med blir fra­rå­det av an­sat­te som al­le­re­de job­ber der. An­sat­te i barne­ver­net har an­sva­ret for barn og ung­dom som har det vans­ke­lig og som kan ut­tryk­ke det gjen­nom ut­age­ring, rus­mis­bruk og kri­mi­nel­le hand­lin­ger. An­sat­te skal for­stå og hjel­pe, gi om­sorg og be­hand­le. Sam­ti­dig skal de ta imot all frust­ra­sjon og for­tvi­lel­se fra det en­kel­te bar­net og fra for­eld­re som er for­tvi-

Alle har et an­svar for at barn skal ha en god opp­vekst.

Ilet, sin­te, som bå­de vil og ikke vil ha hjelp.

De an­sat­te i barne­ver­net har en fy­sisk og psy­kisk kre­ven­de jobb. Etter 171 til­syn på of­fent­li­ge og pri­va­te barne­verns­in­sti­tu­sjo­ner i fjor, kon­klu­der­te Ar­beids­til­sy­net med at hele 42 pro­sent av verne­plei­ere og so­sial­ar­bei­de­re i barne­ver­net blir utsatt for vold el­ler sji­ka­ne på ar­beids­plas­sen. Man­ge ut­set­tes for hets på fri­ti­da og i so­sia­le medi­er, og opp­le­ver al­vor­li­ge trus­ler bå­de mot seg selv og mot egne barn. Re­sul­ta­tet er at barne­ver­net mis­ter kom­pe­ten­te og flin­ke fag­folk. Til sist går det ut over de al­ler mest sår­ba­re bar­na i sam­fun­net vårt. kal barne­ver­net få gjort job­ben, er vi av­hen­gi­ge av folk flest. Barne­ha­ger, sko­ler og po­li­ti. Hel­sesta­sjo­ner, psy­kisk helse­vern og fast­le­ger. Fa­mi­lie, na­bo­er og ven­ner. Du og jeg. Alle har et an­svar for at barn skal ha en god opp­vekst. Den vik­tigs­te må­ten å hjel­pe ut­sat­te barn og unge på, er å vars­le barne­ver­net så fort vi har mis­tan­ke om om­sorgs­svikt, fore­byg­ge og til­by tid­lig hjelp. Men vil be­kym­rings­mel­din­ger kom­me til barne­ver­net når det sta­dig ska­pes et bil­de av at vi ikke gjør job­ben vår? et er for­ståe­lig at opi­nion og media for­ven­ter at et barn un­der of­fent­lig om-

SDsorg ikke skal gjø­re nye kri­mi­nel­le hand­lin­ger, på­dra seg fle­re psy­kis­ke li­del­ser el­ler fort­set­te å ruse seg. Det­te an­sva­ret hvi­ler tungt på barne­ver­nets skuld­re. Alle som job­ber med dis­se ung­dom­me­ne sø­ker å hind­re det hver dag. Li­ke­vel er det ung­dom som fort­satt vil stre­ve selv om de får hjelp og til­tak gjen­nom barne­ver­net. En­kel­te kan ha så sto­re ut­ford­rin­ger at de er en fare for seg selv, an­sat­te og sam­fun­net rundt. De kan ut­ford­re barne­ver­nets in­sti­tu­sjo­ner og me­to­der når det gjel­der bru­ken av be­grens­nin­ger og tvang. I ste­det for å ut­pe­ke barne­ver­net som in­kom­pe­ten­te bør vi fort­set­te å ha en dis­ku­sjon om hva som fak­tisk er den bes­te hjel­pen for unge lov­bry­te­re. Vi bør søke mer kunn­skap og ut­vik­le gode me­to­der som vi vet vir­ker. Her øns­ker jeg vel­kom­men en åpen, fag­lig og re­flek­tert de­batt.

ILLUSTRASJONSFOTO: NTB SCANPIX

Barne­ver­net set­tes i den of­fent­li­ge gape­stok­ken når barn svik­tes. Det er for en­kelt, me­ner Ellen Ølness Nadim, re­gions­di­rek­tør i Bar­ne-, ung­doms- og fa­mi­lie­eta­ten (Bu­f­etat) Re­gion sør.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.