Hva er vit­sen? Er det­te alt?

Faedrelandsvennen - - NÆRT - TER­JE TØNNESSEN,

Noen men­nes­ker vil til topps. Am­bi­sjo­ne­ne er høye. De skal bli vel­lyk­ke­de, vel­si­tu­er­te, vel­om­tal­te, vel­for­muen­de. Mens man klat­rer opp­over og kan­skje opp­når det man har som mål, kom­mer man ofte til et punkt der man lu­rer på hva man skal gjø­re nå – da kan frust­ra­sjo­ne­ne, kjed­som­he­ten, selv­opp­tatt­he­ten vel­te inn med full kraft: «Hva gag­ner det et men­nes­ke om han vin­ner hele ver­den, men mis­ter seg selv og går til grun­ne?» (Luk 9, 25). Hva er vit­sen? Er det­te alt? Noen in­tel­lek­tu­el­le sier: Ja, det­te er alt. Det er ikke noe mer. Å ten­ke dy­pe­re og høy­ere enn vi­ten­ska­pen er bare il­lu­sjo­ner, drøm­mer, uvi­ten­het. Da ten­ker jeg på Je­sus som sier: «Jeg pri­ser Deg, Far, him­me­lens og jor­dens Her­re, for­di Du har skjult det­te for klo­ke og for­stan­di­ge, men åpen­bart det for en­fol­di­ge» (Matt 11, 25). Det­te er nå­dens evan­ge­li­um for oss som ikke for­står alt, vi som ofte fø­ler oss som barn, vi som inn­ser våre in­tel­lek­tu­el­le be­grens­nin­ger, vi som ikke har tatt alle ek­sa­me­ne­ne, dok­tor­gra­de­ne og fått alle di­plo­me­ne. Vi som vet vi er barn og vet at det er den høy­es­te po­si­sjon et men­nes­ke kan få. Barn. Guds barn. Frelst av nåde. Ikke av inn­sats. Frelst for å tje­ne. Ikke for å nyte. Som får være med i de en­fol­di­ges fel­les­skap - trygg­he­tens, sa­lig­he­tens hjem. Når vi er der, når vi top­pen. I him­mel og på jord. Bare vent, så skal du se. Vel­sig­net helg! prest og for­fat­ter

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.