Meningsmålere holder pusten
Meningsmålingene tyder på at det går mot et brakvalg for statsminister Theresa May, men tilliten til politiske målinger i Storbritannia er sterkt svekket.
Det britiske valgsystemet med enkeltmannskretser gjør også at meningsmålingene ikke lar seg direkte overføre til antall seter i parlamentet. Det er derfor svært usikkert hvor mange flere parlamentseter Mays konservative parti kan regne med å vinne i valget 8. juni.
May har hatt et knapt flertall i Parlamentet på 16. Noen meningsmålinger tyder på at hun kan gå ut av valget med et flertall i Parlamentet på over 100 seter.
– Theresa May har det største flertallet på målingene siden Thatcher, så etter alle solemerker kommer hun til å gjøre et godt valg, Men dette er komplisert på grunn av det britiske valgsystemet, sier Jan Erik Mustad, førstelektor i britiske studier ved Universitetet i Agder.
Britene har ikke forholdstallsvalg, slik vi har. Den som får flest stemmer i en valgkrets, vinner setet i Parlamentet i det britene kaller First-past-the-post. Derfor kan et parti få for eksempel 12,6 prosent av stemmene, men kun én representant i Underhuset, slik det skjedde med UKIP under forrige valg. De konservative med 36,9 prosent av stemmene, endte med rent flertall i Underhuset fordi de vant tilstrekkelig med valgkretser. Det er denne individuelle kampen i hver valgkrets, det er vanskelig å fange opp, ifølge ekspertene.
FIKK EN KNEKK
Britiske meningsmålinger fikk seg en knekk både etter folkeavstemningen om brexit og under parlamentsvalget i 2015. På gjennomsnittet av meningsmålingene før parlamentsvalget i 2015 var ingen partier i nærheten av å få flertall alene. Slik gikk det som kjent ikke. De konservative ble klart største parti med 330 seter og kunne regjere øyriket uten støtte fra noen andre.
– Etter valget i 2015 kom det en voldsom kritikk mot de britiske meningsmålingsinstituttene. Det ble satt ned en faglig kommisjon som skulle se nærmere på hvorfor meningsmålingene slo feil. Det viktigste kommisjonen kom til var at utvalget i målingene var for lite representativt, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo.
Også han peker på at enkeltmannskretser kan gjøre det krevende å få til et representativ utvalg, og at meningsmålingene heller ikke tok høyde for at de geografiske forskjellene i støtten til partiene er annerledes enn tidligere.
SOLID LEDELSE FOR MAY
– Det ser ut til at meningsmålingene bruker de samme metodene som sist. Det gjør at vi som jobber med britisk politikk, nå nøler mer og setter mindre lit til meningsmålingsinstituttene. Ting tyder på at de ikke får med seg det som skjer på grasrota, sier Jan Erik Mustad.
Siden Theresa May skrev ut nyvalg 18. april april har det kommet over 30 meningsmålinger. Alle spår at Theresa May og hennes konservative parti vil gjøre et svært godt valg 8. juni, og har på det meste vist en ledelse på rundt 20 prosentpoeng over opposisjonspartiet Labour. Nå har Labour hatt framgang i de siste målingene, men det konservative partiets ledelse er likevel solid.
Fortsetter de gode målingene for de konservative fram mot 8. juni og Labour skulle vinne valget, er det over og ut for meningsmålerne, sier Joe Twyman i YouGov til Bloomberg News.
– Vi er i en situasjon vi ikke har vært i tidligere. At et parti har en 20 prosentpoengs ledelse i det vi går inn i en valgkamp har ikke skjedd før, sier Twyman.