Folke­hel­sa, hva da?

Faedrelandsvennen - - MENING - ANJA NINASDOTTER ABUSLAND, folke­helse­po­li­ti­ker

Folke­helse er be­grep de fles­te har hørt og noe man­ge har en opp­fat­ning av. Men hva er det egent­lig, og hvem sitt an­svar er det?

Folke­helse er alt. Det er om­gi­vel­se­ne rundt deg, luf­ten du pus­ter og vei­en du går på. Folke­helse er hvor­dan du ser på deg selv og and­re, om du er frisk el­ler syk og val­ge­ne du selv tar. Det hjel­per ikke om du er i topp form fy­sisk, der­som du ikke fø­ler deg verd­satt. Det hjel­per ikke om du er flink til å syk­le til job­ben der­som du er redd for å gjø­re det pga tra­fik­ken. Alt hen­ger sam­men, og fel­les­nev­ne­ren her er valg og hold­nin­ger.

Men hvem sitt an­svar er det egent­lig? Er det sta­ten, deg og meg el­ler er det alle?

I da­ges sam­funn le­ser vi hver dag om hvor vik­tig det er å være sunn, tre­ne og å se bra ut. Og ja, det er bra å ikke spi­se for mye suk­ker og fett, og ja det er bra å be­ve­ge seg. Men sam­ti­dig le­ser vi om at fle­re og fle­re sli­ter med psy­kis­ke pro­ble­mer som angst og de­pre­sjon. Er det en sam­men­heng?

Jeg tror det. Jeg me­ner at det­te kropps­hys­te­ri­et har blitt så stort at det blir for mye for man­ge. Når man ikke kla­rer å inn­fri for­vent­nin­ge­ne fra sam­fun­net så mø­ter man veg­gen. Og det er ikke rart spør du meg, selv­føl­ge­lig blir man dep­pa når man job­ber og job­ber og det aldri er bra nok. Og hvor­for har det blitt slik? Jo, det er våre hold­nin­ger til kropp som er grun­nen.

Jeg me­ner at hver og en av oss har et an­svar for vår egen og and­res folke­helse. Det kan vi kun kla­re ved å end­re våre hold­nin­ger. Vi kan be­stem­me oss for å in­klu­de­re iste­den­for å eks­klu­de­re. Vi kan be­stem­me oss for at det er kult å være grei med hver­and­re. Vi kan selv be­stem­me oss for å ta vare på krop­pen vår, ved å for ek- sem­pel syk­le el­ler gå når man kan det. Vi kan selv ta valg som er bed­re for mil­jø­et ved å kjø­re kol­lek­tivt, kilde­sor­te­re og kas­te mind­re mat. Det er kun deg og meg som kan ta dis­se val­ge­ne. Men for at vi skal kun­ne det må for­hol­de­ne leg­ges til ret­te, og det er et an­svar som lig­ger lo­kalt og na­sjo­nalt.

Det å set­te folke­helse på dags­or­den er en ting. Men å im­ple­men­te­re folke­helse i hver sak som Kom­mer opp po­li­tisk er noe helt an­net. Jeg me­ner at alle po­li­ti­ke­re bør ten­ke at hvert ved­tak som ved­tas har en kon­se­kvens for folke­hel­sa, en­ten ne­ga­tiv og po­si­tiv. Den­ne tanke­gan­gen bør kom­me like auto­ma­tisk som øko­no­mi gjør idag.

❞ Jeg me­ner at det­te kropps­hys­te­ri­et har blitt så stort at det blir for mye for man­ge.

Det er fak­tisk po­li­ti­ker­nes an­svar å leg­ge til ret­te for at man kan syk­le til jobb der­som man vil det. Det er po­li­ti­ker­nes an­svar å gjø­re det mu­lig å ta bus­sen. Og det er po­li­ti­ker­nes an­svar å sør­ge for tryg­ge vei­er, gode tjenester, og et godt mil­jø der vi bor.

Alle sier at de er opp­tatt av folke­helse, men gjør vi noe med det, og gjør vi nok?

Jeg me­ner at vi må bli flin­ke­re til å ten­ke uten­for bok­sen. Det hol­der ikke å ten­ke re­pa­ra­sjon, når re­sul­ta­ter går ned er det al­le­re­de for sent. Vi må hand­le før ulyk­ka er ute. Der­for ut­ford­rer jeg meg selv og and­re med po­li­ti­ke­re til å ten­ke på folke­hel­sa, til å ten­ke føre var og til å ten­ke uten­for bok­sen. Jeg vil også ut­ford­re alle dere and­re, ta an­svar for egen folke­helse, tenk over hold­nin­ge­ne dine. Det er kun du som be­stem­mer over dine valg.

FOTO: TI På TOPP

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.