Den første trykte avisen i Kristiansand
Dypt nede i kjelleren og innerst i magasinet til Kristiansand folkebibliotek ligger en liten skatt. Byens aller første trykte avis, «Christiansandske Ugeblade», kom på gaten 5. januar 1780.
–Det er en del som spør etter å få se på de gamle avisårgangene vi har her. Men akkurat dette blir sjelden tatt fram, sier bibliotekar Astrid Frisvoll Landrud inne mellom fullstappede bokreoler.
Hun blar forsiktig i de skjøre avisarkene. Vi finner tre eksemplarer av den aller første avisen. Ett er såpass ødelagt at det nesten er mer teip enn papir. Nummer to er litt revet i kanten. Mens det tredje er så å si intakt.
Dette var den spede begynnelse. Og det var en beskjeden, liten trykksak som ble forsøkt solgt til det lesende publikum i stiftsstaden. Avisen, trykt på klutepapir, er på fire sider, og formatet er 21 ganger 16 centimeter. Mens våre dagers tabloider måler 40 ganger 28.
«Høy-respektive Folk… Jeg haaber De tillader på dette Nytaar at Nyheder bringe frem; Jeg mig fordrister at udgive UgeBlader, Og Første Prøve her nu presenterer Dem,» heter det i det innledende diktet. Og nede på side tre legger redaktøren oppriktig til:
«Nødvendig beslutning. Mit Forset er i dette år at jeg ei mere i Vertshuser gaar.»
Han tar også med en oppmuntring fra en venn i Christiania: «Ædle Ven! Det mig fornøye at din Presse kom i gang, og at Skjæbnen det saa føyer Den slap av sit Fængsels Tvang.»
JEVNT OG TRUTT I ÅTTE år
Hvem var det som dristet seg til å utgi en av Norges første aviser? Jo, navnet var Andreas Swane. Året før hadde byens magistrat - eller sivile administrasjon - fått boktrykkersvenn Swane fra Trondhjem til å søke privilegium på et boktrykkeri og bokutsalg i byen. Begge deler ble innvilget.
For å finne levebrød for boktrykkeriet bestemte Swane seg for å utgi en avis. Og hans «Ugeblade» kom jevnt og trutt i åtte år. Da endte det hele med konkurs. I mellomtiden hadde Swane blitt mer og mer alkoholisert. Det samme hadde kona, og i tillegg gikk hun rundt og stjal det hun kom over, til og med tøy som hang til tørk.
Norges første avis – «Norske IntelligenzSeddeler» - kom med sitt første nummer i 1763. To år etter kom «Bergens AdresseAvis» og to år etter var det trøndernes tur.
Hans Dreyer, som var kongelig kontrollør og tollbetjent i Kristiansand, hadde i 1768 fått kongelig tillatelse til å starte et såkalt adressekontor i byen. Han fikk monopol for hele stiftet. Den viktigste oppgaven til disse kontorene var å spre annonser.
«Christiansands Addresse-contoirs Efterretninger» var lenge håndskrevne ettersom byen manglet et boktrykkeri. En slik avis, trolig ført i pennen av Dreyer selv, kom ut første gang i mai 1768. Året etter ble tollbetjent Dreyer forflyttet til Arendal og tok avisen med seg. Navnet ble ikke mindre enn «Kongelige Privelegeret Adresse Contoirs Efterretninger udi Christiansands Stift».
Swane hadde ikke råd til å kjøpe adressekontorprivilegiet fra Dreyer. Avisen var dermed ikke en adresseavis, men en såkalt trykkeravis som trykkeren ga ut for å spe på inntektene.
«…ER TABT EN SERVIET»
Hovedsakene i avisene den gang var gjerne betraktninger over ulike emner. Mye var innsendt stoff og adskillig var forfattet på vers. Lange, innfløkte setninger og snirklete, gotiske bokstaver gjør ikke dette til lettlest stoff i dag. Det mest underholdende blir dermed småsakene, annonser og kunngjøringer.
Vi kan ikke dy oss for å komme med noen eksempler:
3. januar 1783 heter det: «Bortkomne Sager. Af Hr. Major Flinckes Pige er tabt en Serviet, hvo samme kan bringe tilbage faaer en Douceur.» Formodentlig en kostbar serviett med monogram!
Uken etter, 9. januar 1783, kommer denne kunngjøringen: «Opbuds-forretningen over Christian Lofthuuses Effecter, foretages næste Mandag den 13de Jan. paa Raadstuen her, som tiene Vedkommende til behagelig Efterretning.»
Og så tungvint kunne det sies i en «Hus til salgs»-annonse i 1782:
«Madame Place vil, paa convenable Conditioner, bortsælge et af sine ejende Huuse, enten det hun selv beboer, eller det Huus, som nu beboes af Frue Bispinde Tideman. Om Prisen saavel som Conditionerne, kan acorderes med hende selv, eller med hr. Lieutenant Holerman.»
«In- og udgaaende skibe» var et fast innslag. Som denne: «Den 11. Decbr. en Dansk Briggantin fra St. Thomas med Sukker og Caffebønner.» St. Thomas tilhørte de dansk-norske koloniene i Vestindia, der arbeidskraften på sukkerplantasjene fra slaver fra Afrika.
Høytidelig skulle det være. Her en kunngjøring om en auksjon: «Nestkommende Mandag, den 13de jan. om Eftermiddagen kl. 2 Slet, bliver i Følge høyvelbaarne hr. Cammer herre Adelers skriftlige Ordre, foretaget Auksjon over 15 Tønner beskadiget Havre, som er opplossed til det her værende Fæstnings Magasin.»
Noen søkte arbeid: «Tienestsøgende. Et Fruentimmer i Arendal søger om Condition her i Byen, som Stue-pige, til førstkommende Paaske. Nærmere Underretning anvises fra Bogtrykkeriet.»
Noen annonser kan få en leser av i dag til å undres: «Copulerede. Commander-sergeant ved Guarnisonen Msr. Omejer og Jomfr. Karen Lugen, copuleret her i Byen den 7. hujus (denne måneden).» Det betyr rett og slett at de har giftet seg…
MED EN OG ANNEN NYHET
Og sannelig finner vi ikke også en liten nyhetsnotis:
«Ulykkelig Hendelse. Den 6. hujus om Aftenen da en Matros ville fare om Bord til Skibet, som laa ude paa Stremmen, ulykkeligvis falden i Vande og druknet.» Kort og konsist! Ikke noe utenomsnakk!
Swane satte også på trykk en del nyhetsstoff fra stiftets prester, blant annet om «Lynilde i Nedenes».
«Denne typen nyhetsstoff var ikke vanlig i 1700-tallsavisene. Slik kom Swanes blad til å ha et mer rikholdig og variert innhold enn de litt tørre adresseavisene», heter det i «Norsk presses historie».
At det var dårlig med nyheter i avisene henger nok delvis sammen med pressesensuren. Den var opphevet under Struensee-årene 1770-72, men så gjeninnført. Frihet fra sensuren kom først med Grunnloven i 1814.
Trykkingen av «Christiansandske UgeBlade» var tungvint. Klutepapiret måtte fuktes i vann. Så ble den ene siden – side to og tre - trykket i håndpressen og hengt opp til tørk. Så var det tid for side en og fire, før arkene ble falset på midten. Ikke rart Swane trengte en svenn, Gullach Ingebrichtsen, til hjelp.
Men det gikk nedover. Både leserne og annonsene var få. Og Swanes kone pantsatte husets eiendeler for å få penger til brennevin. Til slutt ble hun arrestert for tyverier og dømt til offentlig pisking. Swane var deprimert. Og skrev i sin avis: «Om nogen
brav Mand kunde være ved god Homør naar hans Ægtefelle blev til Arrest forvaret?»
Det var for øvrig bondeføreren Kristian Lofthus som ble Swanes bane. Swane trykket nemlig en vise om Lofthus, noe makthaverne ikke likte. Aviseieren ble dømt til høye bøter. Han klarte ikke å betale, og både trykkeri og bokhandel gikk på auk- sjon i 1788. Etter det ga Swane opp og dro til Kristiania. Da hadde han like før auksjonen måttet selge noen av typene i trykkeriet for å få penger til mat.
«Ingen bautastein står over Andreas Swanes grav. Men han var nå boktrykkerkunstens pioner i Kristiansand. Hans navn er for godt til å gå i glemsel,» skrev Johannes Seland i boka «Med Fædrelandsven- nen i hundre år» der han viet flere kapitler til pionertiden.
OM FYRSTELIG FØDSELSDAGER
Restene av Swanes boktrykkeri ble kjøpt av rådmann Michael Glückstadt. Sammen med kjøpmann Daniel Isaachsen fikk han i stand noe som lignet et trykkeri. De fikk kongens privilegium, og 4. januar 1790 – 10 år og en dag etter Swanes første avis – kom første trykte eksemplar av Kristiansands Adressekontors Efterretninger.
I avisen kunne man lese minnevers over avdøde, elskovsvers og beretninger om feiring av fyrstelige fødselsdager. De store begivenheter som rystet Europa på denne tiden, fikk liten oppmerksomhet, forteller Seland. Men etter hvert fikk nyhetsstoffet mer plass.
I 1804 overtok haugianerne avisen for en periode, og i 1839 satte Axel Andreas Steen seg i redaktørstolen. Og under navnet Kristiansands Stiftsavis og Adressekontors Efterretninger ble avisen en del av Fædrelandsvennen i 1896.
VIL PAPIRAVISEN BESTÅ?
Hvordan vil så framtiden for papiravisen være i vår digitale tid? I 2016 var andelen som leste en eller flere papiraviser hver dag sunket til 39 prosent, mens 56 prosent var innom en eller flere nettaviser.
– Jeg tror at papiravisen vil bestå i veldig lang tid. På samme måte som fysiske bøker består, selv om vi har dem på nett. Men nettet er en enormt mye bedre måte å formidle nyheter på. Det er ingen plassbegrensning, du kan bruke levende bilder og lyd, sier Eivind Andres Lid, leder for Institutt for journalistikk. Og legger til:
– Men når det er sagt, så lever jo papiravisen veldig godt, og det er en grunn til det. Den er transportabel og uavhengig av strømbrudd og servere som krasjer. Og folk har et nostalgisk forhold til produktet. Jeg tror vi får en framtid der vi legger det aller meste på nett, mens papiravisene går ned i sekvens. Fædrelandsvennen, gjetter jeg, vil ikke være et daglig produkt om noen år, og det blir mer i retning av et magasin, med oppsummeringer og bakgrunn. Jeg tror mediehusene langt på vei vil ønske å ha papiravisen som en alternativ kanal, sier Lid.
Kilder: «Med fædrelandsvennen i 100 år» av Johannes Seland, «Norsk presses historie», Nasjonalbiblioteket, Universitetsbiblioteket, diverse Wikipedia