Den førs­te tryk­te avi­sen i Kris­tian­sand

Dypt nede i kjel­le­ren og in­nerst i ma­ga­si­net til Kris­tian­sand folke­bi­blio­tek lig­ger en li­ten skatt. By­ens al­ler førs­te tryk­te avis, «Chris­tian­sands­ke Uge­bla­de», kom på ga­ten 5. ja­nu­ar 1780.

Faedrelandsvennen - - VITEN - JOSTEIN BLOKHUS

–Det er en del som spør etter å få se på de gam­le avis­år­gan­ge­ne vi har her. Men ak­ku­rat det­te blir sjel­den tatt fram, sier bi­blio­te­kar Astrid Fris­voll Landrud in­ne mel­lom full­stap­pe­de bok­re­oler.

Hun blar for­sik­tig i de skjø­re avisar­ke­ne. Vi fin­ner tre ek­semp­la­rer av den al­ler førs­te avi­sen. Ett er så­pass øde­lagt at det nes­ten er mer teip enn pa­pir. Num­mer to er litt re­vet i kan­ten. Mens det tredje er så å si in­takt.

Det­te var den spe­de be­gyn­nel­se. Og det var en be­skje­den, li­ten trykk­sak som ble for­søkt solgt til det le­sen­de pub­li­kum i stifts­sta­den. Avi­sen, trykt på klute­pa­pir, er på fire si­der, og for­ma­tet er 21 gan­ger 16 centi­me­ter. Mens våre da­gers tab­lo­i­der må­ler 40 gan­ger 28.

«Høy-re­spek­ti­ve Folk… Jeg haa­ber De til­la­der på det­te Ny­ta­ar at Ny­he­der brin­ge frem; Jeg mig for­dris­ter at ud­gi­ve UgeBla­der, Og Førs­te Prø­ve her nu pre­sen­te­rer Dem,» he­ter det i det inn­le­den­de dik­tet. Og nede på side tre leg­ger re­dak­tø­ren opp­rik­tig til:

«Nød­ven­dig be­slut­ning. Mit For­set er i det­te år at jeg ei me­re i Verts­hu­ser gaar.»

Han tar også med en opp­munt­ring fra en venn i Chris­tia­nia: «Æd­le Ven! Det mig for­nøye at din Pres­se kom i gang, og at Skjæb­nen det saa føy­er Den slap av sit Fæng­sels Tvang.»

JEVNT OG TRUTT I ÅTTE år

Hvem var det som dris­tet seg til å utgi en av Nor­ges førs­te avi­ser? Jo, nav­net var Andreas Swa­ne. Året før had­de by­ens ma­gist­rat - el­ler si­vi­le ad­mi­ni­stra­sjon - fått bok­tryk­ker­svenn Swa­ne fra Trond­hjem til å søke pri­vi­le­gi­um på et bok­tryk­ke­ri og bok­ut­salg i byen. Beg­ge de­ler ble inn­vil­get.

For å fin­ne leve­brød for bok­tryk­ke­ri­et be­stem­te Swa­ne seg for å utgi en avis. Og hans «Uge­bla­de» kom jevnt og trutt i åtte år. Da end­te det hele med kon­kurs. I mel­lom­ti­den had­de Swa­ne blitt mer og mer al­ko­ho­li­sert. Det sam­me had­de ko­na, og i til­legg gikk hun rundt og stjal det hun kom over, til og med tøy som hang til tørk.

Nor­ges førs­te avis – «Nors­ke In­tel­li­gen­zSed­de­ler» - kom med sitt førs­te num­mer i 1763. To år etter kom «Ber­gens Adres­seAvis» og to år etter var det trøn­der­nes tur.

Hans Drey­er, som var kon­ge­lig kon­trol­lør og toll­be­tjent i Kris­tian­sand, had­de i 1768 fått kon­ge­lig til­la­tel­se til å star­te et så­kalt adresse­kon­tor i byen. Han fikk mono­pol for hele stif­tet. Den vik­tigs­te opp­ga­ven til dis­se kon­to­re­ne var å spre an­non­ser.

«Chris­tian­sands Addres­se-con­toirs Ef­ter­ret­nin­ger» var len­ge hånd­skrev­ne etter­som byen mang­let et bok­tryk­ke­ri. En slik avis, tro­lig ført i pen­nen av Drey­er selv, kom ut førs­te gang i mai 1768. Året etter ble toll­be­tjent Drey­er for­flyt­tet til Aren­dal og tok avi­sen med seg. Nav­net ble ikke mind­re enn «Kon­ge­li­ge Pri­ve­le­ge­ret Adres­se Con­toirs Ef­ter­ret­nin­ger udi Chris­tian­sands Stift».

Swa­ne had­de ikke råd til å kjø­pe adresse­kon­tor­pri­vi­le­gi­et fra Drey­er. Avi­sen var der­med ikke en adres­seavis, men en så­kalt tryk­ker­avis som tryk­ke­ren ga ut for å spe på inn­tek­te­ne.

«…ER TABT EN SERVIET»

Hoved­sa­ke­ne i avi­se­ne den gang var gjer­ne be­trakt­nin­ger over ulike em­ner. Mye var inn­sendt stoff og ad­skil­lig var for­fat­tet på vers. Lan­ge, inn­fløk­te set­nin­ger og snirk­le­te, go­tis­ke bok­sta­ver gjør ikke det­te til lett­lest stoff i dag. Det mest un­der­hol­den­de blir der­med små­sa­ke­ne, an­non­ser og kunn­gjø­rin­ger.

Vi kan ikke dy oss for å kom­me med noen ek­semp­ler:

3. ja­nu­ar 1783 he­ter det: «Bort­kom­ne Sa­ger. Af Hr. Ma­jor Flinckes Pi­ge er tabt en Serviet, hvo sam­me kan brin­ge til­ba­ge faa­er en Douceur.» For­mo­dent­lig en kost­bar ser­vi­ett med mono­gram!

Uken etter, 9. ja­nu­ar 1783, kom­mer den­ne kunn­gjø­rin­gen: «Op­buds-for­ret­nin­gen over Chris­ti­an Loft­huu­ses Effec­ter, fore­ta­ges næs­te Man­dag den 13de Jan. paa Ra­adstu­en her, som tiene Ved­kom­men­de til be­ha­ge­lig Ef­ter­ret­ning.»

Og så tung­vint kun­ne det sies i en «Hus til salgs»-an­non­se i 1782:

«Ma­dame Place vil, paa con­ve­nab­le Con­ditio­ner, bort­sæl­ge et af sine ejen­de Huu­se, en­ten det hun selv be­bo­er, el­ler det Hu­us, som nu be­boes af Frue Bi­s­pin­de Tide­man. Om Pri­sen saa­vel som Con­ditio­ner­ne, kan acor­de­res med hen­de selv, el­ler med hr. Lie­uten­ant Ho­ler­man.»

«In- og udgaa­en­de ski­be» var et fast inn­slag. Som den­ne: «Den 11. Decbr. en Dansk Brig­gan­tin fra St. Tho­mas med Suk­ker og Caffe­bøn­ner.» St. Tho­mas til­hør­te de dansk-nors­ke ko­lo­ni­ene i Vest­in­dia, der ar­beids­kraf­ten på suk­ker­plan­ta­sje­ne fra sla­ver fra Afri­ka.

Høy­ti­de­lig skul­le det være. Her en kunn­gjø­ring om en auk­sjon: «Nest­kom­men­de Man­dag, den 13de jan. om Ef­ter­mid­da­gen kl. 2 Slet, bli­ver i Føl­ge høy­vel­ba­ar­ne hr. Cam­mer her­re Ade­lers skrift­li­ge Ord­re, fore­ta­get Auk­sjon over 15 Tøn­ner be­ska­di­get Hav­re, som er opp­los­sed til det her væ­ren­de Fæst­nings Ma­ga­sin.»

Noen søk­te ar­beid: «Ti­e­nest­sø­gen­de. Et Fru­en­tim­mer i Aren­dal sø­ger om Con­dition her i Byen, som Stue-pi­ge, til først­kom­men­de Paas­ke. Nær­me­re Un­der­ret­ning an­vi­ses fra Bog­tryk­ke­ri­et.»

Noen an­non­ser kan få en le­ser av i dag til å und­res: «Co­pu­le­re­de. Com­man­der-serge­ant ved Guar­ni­so­nen Msr. Ome­jer og Jom­fr. Ka­ren Lu­gen, co­pule­ret her i Byen den 7. hu­jus (den­ne må­ne­den).» Det be­tyr rett og slett at de har gif­tet seg…

MED EN OG AN­NEN NY­HET

Og san­ne­lig fin­ner vi ikke også en li­ten ny­hets­no­tis:

«Ulyk­ke­lig Hen­del­se. Den 6. hu­jus om Af­te­nen da en Matros vil­le fare om Bord til Ski­bet, som laa ude paa Strem­men, ulyk­ke­lig­vis fal­den i Van­de og druk­net.» Kort og kon­sist! Ikke noe utenom­snakk!

Swa­ne sat­te også på trykk en del ny­hets­stoff fra stif­tets pres­ter, blant an­net om «Ly­nil­de i Ne­de­nes».

«Den­ne ty­pen ny­hets­stoff var ikke van­lig i 1700-talls­avi­se­ne. Slik kom Swa­nes blad til å ha et mer rik­hol­dig og va­riert inn­hold enn de litt tør­re adresse­avi­se­ne», he­ter det i «Norsk pres­ses his­to­rie».

At det var dår­lig med ny­he­ter i avi­se­ne hen­ger nok del­vis sam­men med presse­sen­su­ren. Den var opp­he­vet un­der Stru­en­see-åre­ne 1770-72, men så gjen­inn­ført. Fri­het fra sen­su­ren kom først med Grunn­lo­ven i 1814.

Tryk­kin­gen av «Chris­tian­sands­ke Uge­Bla­de» var tung­vint. Klute­pa­pi­ret måt­te fuk­tes i vann. Så ble den ene si­den – side to og tre - tryk­ket i hånd­pres­sen og hengt opp til tørk. Så var det tid for side en og fire, før ar­ke­ne ble fal­set på midt­en. Ikke rart Swa­ne treng­te en svenn, Gul­lach In­ge­bricht­sen, til hjelp.

Men det gikk ned­over. Både le­ser­ne og an­non­se­ne var få. Og Swa­nes kone pant­sat­te hu­sets ei­en­de­ler for å få pen­ger til brenne­vin. Til slutt ble hun ar­res­tert for ty­ve­ri­er og dømt til of­fent­lig pis­king. Swa­ne var de­pri­mert. Og skrev i sin avis: «Om no­gen

brav Mand kun­de være ved god Ho­mør naar hans Æg­te­fel­le blev til Ar­rest for­va­ret?»

Det var for øv­rig bonde­fø­re­ren Kris­ti­an Loft­hus som ble Swa­nes bane. Swa­ne tryk­ket nem­lig en vise om Loft­hus, noe makt­ha­ver­ne ikke lik­te. Avis­ei­e­ren ble dømt til høye bø­ter. Han klar­te ikke å be­ta­le, og både tryk­ke­ri og bok­han­del gikk på auk- sjon i 1788. Etter det ga Swa­ne opp og dro til Kris­tia­nia. Da had­de han like før auk­sjo­nen måt­tet sel­ge noen av ty­pe­ne i tryk­ke­ri­et for å få pen­ger til mat.

«In­gen bauta­stein står over Andreas Swa­nes grav. Men han var nå bok­tryk­ker­kuns­tens pio­ner i Kris­tian­sand. Hans navn er for godt til å gå i glem­sel,» skrev Jo­han­n­es Se­land i boka «Med Fædre­lands­ven- nen i hund­re år» der han viet fle­re ka­pit­ler til pio­ner­ti­den.

OM FYRSTELIG FØDSELSDAGER

Res­te­ne av Swa­nes bok­tryk­ke­ri ble kjøpt av råd­mann Michael Glück­stadt. Sam­men med kjøp­mann Da­ni­el Isaach­sen fikk han i stand noe som lig­net et tryk­ke­ri. De fikk kongens pri­vi­le­gi­um, og 4. ja­nu­ar 1790 – 10 år og en dag etter Swa­nes førs­te avis – kom førs­te tryk­te ek­semp­lar av Kris­tian­sands Adresse­kon­tors Ef­ter­ret­nin­ger.

I avi­sen kun­ne man lese minne­vers over av­døde, els­kovs­vers og be­ret­nin­ger om fei­ring av fyrs­te­li­ge fødselsdager. De sto­re be­gi­ven­he­ter som rys­tet Euro­pa på den­ne ti­den, fikk li­ten opp­merk­som­het, for­tel­ler Se­land. Men etter hvert fikk ny­hets­stof­fet mer plass.

I 1804 over­tok hau­gia­ner­ne avi­sen for en pe­rio­de, og i 1839 sat­te Axel Andreas Ste­en seg i re­dak­tør­sto­len. Og un­der nav­net Kris­tian­sands Stifts­avis og Adresse­kon­tors Ef­ter­ret­nin­ger ble avi­sen en del av Fædre­lands­ven­nen i 1896.

VIL PAPIRAVISEN BESTÅ?

Hvor­dan vil så fram­ti­den for papiravisen være i vår di­gi­ta­le tid? I 2016 var an­de­len som les­te en el­ler fle­re pa­pir­avi­ser hver dag sun­ket til 39 pro­sent, mens 56 pro­sent var inn­om en el­ler fle­re nett­avi­ser.

– Jeg tror at papiravisen vil bestå i vel­dig lang tid. På sam­me måte som fy­sis­ke bø­ker be­står, selv om vi har dem på nett. Men net­tet er en enormt mye bed­re måte å for­mid­le ny­he­ter på. Det er in­gen plass­be­grens­ning, du kan bru­ke le­ven­de bil­der og lyd, sier Ei­vind And­res Lid, le­der for In­sti­tutt for jour­na­lis­tikk. Og leg­ger til:

– Men når det er sagt, så le­ver jo papiravisen vel­dig godt, og det er en grunn til det. Den er trans­por­ta­bel og uav­hen­gig av strøm­brudd og ser­ve­re som kra­sjer. Og folk har et nos­tal­gisk for­hold til pro­duk­tet. Jeg tror vi får en fram­tid der vi leg­ger det al­ler mes­te på nett, mens pa­pir­avi­se­ne går ned i se­kvens. Fædre­lands­ven­nen, gjet­ter jeg, vil ikke være et dag­lig pro­dukt om noen år, og det blir mer i ret­ning av et ma­ga­sin, med opp­sum­me­rin­ger og bak­grunn. Jeg tror medie­hu­se­ne langt på vei vil øns­ke å ha papiravisen som en al­ter­na­tiv ka­nal, sier Lid.

Kil­der: «Med fædre­lands­ven­nen i 100 år» av Jo­han­n­es Se­land, «Norsk pres­ses his­to­rie», Na­sjo­nal­bi­blio­te­ket, Uni­ver­si­tets­bi­blio­te­ket, di­ver­se Wiki­pe­dia

FOTO: JOSTEIN BLOKUS

Det var ikke sto­re trykk­sa­ken pub­li­kum ble til­budt da den al­ler førs­te tryk­te avi­sen i Kris­tian­sand kom på ga­ten 5. ja­nu­ar 1780. Avi­sen er på fire si­der, og si­de­ne må­ler 21 gan­ger 16 centi­me­ter. Bi­blio­te­kar Astrid Fris­voll Landrud vi­ser fram kle­no­di­et som er godt for­vart i ma­ga­si­ne­ne i Kris­tian­sand Folke­bi­blio­tek.

Nær­mest på rui­ne­ne av «Chris­tian­sands­ke Uge­bla­de» kom «Kris­tian­sands Adresse­kon­tors Ef­ter­ret­nin­ger» i 1790. Det som var igjen av «Uge­bla­de»s tryk­ke­ri, var blitt kjøpt på auk­sjon.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.