Nei til Israel-boikott og omskjæringsforbud
Fremskrittspartiets vedtak om å innføre forbud mot omskjæring av guttebarn og LOS krav om full akademisk, kulturell og økonomisk boikott av Israel gir grunn til bekymring.
Frps standpunkt vil om det blir gjennomført bety et forbud mot å praktisere jødedom i Norge, mens LOS vedtak innebærer en urimelig negativ særbehandling av verdens eneste jødiske stat, og eneste demokrati Midt-østen. Hvilke signaler sender disse vedtakene til jøder og den jødiske befolkningen?
Frps forbudsvedtak ble karakterisert som «åpenlyst antisemittisk» av lederen for en av de største jødiske organisasjonene i Europa. Israelsk UD uttalte at et slikt forbud vil gjøre det vanskelig å leve som jøde i Norge. Det samme gjorde jødiske ledere i Norge. Dette vil være et grovt brudd på religionsfriheten og vil gjøre Norge til eneste land i den vestlige verden med forbud mot omskjæring av gutter. Kritikken virker i liten grad å ha ført til ettertanke i FRP. Tvert i mot har sosiale medier i ettertid flommet over av innlegg fra folk som støtter vedtaket med sterkt fortegnede beskrivelser av omskjæring som en bestialsk skikk hinsides sakens realiteter.
LOS boikottvedtak er like ille. Boikott er ytterst sjeldent en god måte å fremme fred, forstå- else og gode politiske forhandlingsresultater. Ikke minst gjelder det dersom boikottvåpenet brukes uten noen konsistens eller rimelighet, som LOS boikottvedtak mot Israel er et eksempel på. Det finnes en rekke brutale og undertrykkende regimer og stater som har brutt med folkeretten overfor sine naboland, likevel er det kun Midtøstens eneste demokrati som LO vil boikotte.
Tvert om scorer Israel høyt på den internasjonale menneskerettighetsindeks og ligger skyhøyt over alle andre stater i Midt-østen. Det er ikke antisemittisme å være opprørt over eller uenig med israelsk politikk, men LO bør spørre seg hva effekten er av stadig og ensidig å utpeke verdens eneste jødiske stat som den store, stygge ulven.
En boikott av varer fra Israel innebærer en stigmatisering av land og folk som i sterk grad minner om den stempling av jøder og Israel som vi kjenner igjen fra historien. Selv om man hevder at man ikke har sympati for de krefter som ønsker å utslette Israel, er det ikke til å komme vekk fra at man i denne sak har valgt kompaniskap med dem som ønsker å fjerne Israel fra kartet.
I KRF tror vi på en framtid hvor Norge heller utvikler mer handels-, teknologi- og forskningssamarbeid med Israel. Det samme ønsker vi å få til med palestinske myndigheter – avtaler som kan fremme vekst og utvikling.
Boikott bygger opp under det hatet som vi ønsker å endre. Hvis vi ønsker å bidra til å skape en ny framtid for palestinerne, er det etter vårt syn ikke veien å gå å iverksette tiltak som styrker hat og uforsonlighet til den nasjonen de skal ha som nærmeste nabo. I stedet for å bidra til isolasjon av Israel, burde en fredsfremmende strategi være å bygge relasjoner gjennom å styrke kontakten med begge parter og bygge relasjoner mellom dem.
Mer samarbeid og samkvem bryter ned isolasjon. Vi trenger tiltak som kan styrke kontakten mellom Israel og Europa, inkludert Norge. Slik kan man bidra til å bygge opp viljen til å få til varige fredsløsninger. Boikott av israelske varer hemmer det fredsskapende arbeidet og bidrar til stigmatisering av Israel og jødene.
En ting er sikkert: Hvis KRF får innflytelse etter valget blir verken boikott eller omskjæringsforbud noe av.
❞ En boikott av varer fra Israel innebærer en stigmatisering av land og folk som i sterk grad minner om den stempling av jøder og Israel som vi kjenner igjen fra historien.