Massakren i Manchester
Terroren har tatt et nytt, brutalt steg. Nå har den angrepet våre barn og våre unge.
Vi kunne håpe at dette er de siste, desperate krampetrekningene fra en av de verste terrorgruppene verden har opplevd.
En popkonsert med tenåringsidolet Ariana Grande i Manchester ble plutselig en helt uvirkelig terrorscene. En fest i glede og musikk, endte i en blodig massakre.
22 mennesker drept. Den yngste bare på 8 år. Bilder av det brede smilet til Saffie preger mange nettsteder nå. 59 mennesker er alvorlig skadet.
Minst 12 barn under 16 år ble kjørt til sykehus med alvorlige skader, opplyser ambulansetjenesten i området til pressen.
Terrorens gru etterlater voldsomt vonde inntrykk hver gang den rammer så blindt. Nå har det skjedd en ny, grufull utvikling. For hvis den islamistiske, fundamentalistiske terroren denne gangen var mer enn bare å ramme et tett befolket sted, hvis den bevisst valgte denne scenen med så mange barn og så mange unge – så har Is-terroren fått en ny dimensjon som gjør den – om mulig – ondere enn det vi har sett tidligere.
Kanskje vil etterforskningen gi svar på det etter hvert, men hvis det skulle vise seg å være et av poengene med nettopp dette målet – så finnes det ikke noe opplagt svar på hva vi da skal Manchesters befolkning åpnet sine hjem for redde ungdommer og taxier kjørte hele natten sjokkerte ofre hjem. gjøre. For vi vet det jo godt – vi kan aldri sikre oss mot terror. Ikke hvis vi skal leve gode, frie liv og unngå å skape et overvåknings- og politisamfunn.
Terrorgruppen Den islamske staten (IS) tar på seg skylden for angrepet gjennom sitt eget propagandaorgan Amaq, melder nyhetsbyrået Reuters. Storbritannias statsminister Theresa May sa tirsdag at myndighetene mener å vite hvem selvmordsbomberen som sprengte seg etter konserten mandag kveld, er. Angriperen døde på stedet. En annen mann er også pågrepet, men i skrivende stund er det uklart hva slags tilknytning vedkommende har til terroren.
IS har mistet det grepet om Irak og Syria de hadde. Vi kunne håpe at dette er de siste, desperate krampetrekningene fra en av de verste terrorgruppene verden har opplevd. Men selv om organisasjonen mister territorier, vet vi også at de kan være rustet og i stand til å gjøre verden utrygg lenge fremover. De har dessverre mange sympatisører, også i Europa. Vi må være stålsatt for flere anslag, vi må prøve å sikre oss, men vi må også prøve ikke å la det fange oss i frykt. Det tjener bare terroren på.