Fred for bå­de is­rae­le­re og pa­le­sti­ne­re

Jeg er født et par år etter slut­ten av and­re ver­dens­krig. Man­ge euro­pe­ere har bå­ret på skam for det som skjed­de un­der Ho­lo­caust. Sam­ti­dig har vi vært im­po­nert over hvor ef­fek­tivt det is­ra­els­ke for­sva­ret opp­tråd­te un­der for ek­sem­pel seks­da­gers­kri­gen.

Faedrelandsvennen - - MENING - KRISTEN FLØGSTAD

Mye har skjedd si­den den gan­gen, og nå do­mi­ne­rer Ne­tanyahu og den eks­tre­me høyre­sida is­ra­elsk po­li­tikk. En va­rig freds­løs­ning vir­ker mer og mer fjern. For å for­stå mer av kon­flik­ten mel­lom is­rae­le­re og pa­le­sti­ne­re meld­te jeg meg på en stu­die­tur som Fel­les­ut­val­get for Pa­le­sti­na ar­ran­ger­te til Je­ru­sa­lem og Vest­bred­den like før påske. Vi be­søk­te uli­ke ste­der der kon­flik­ten er ty­de­lig, og inn­tryk­ke­ne var ster­ke og med man­ge fel­les­trekk. Av plass­hen­syn vil jeg kon­sen­tre­re meg om noen ek­semp­ler for å for­kla­re uli­ke si­der ved da­gens kon­flikt. P ar­te­ne har gitt den is­ra­elsk­byg­de mu­ren uli­ke navn. In­ter­na­sjo­nalt kal­les den se­pa­ra­sjons­mu­ren, is­rae­ler­ne kal­ler den sik­ker­hets­mu­ren mens pa­le­sti­ner­ne kal­ler den apart­heid­mu­ren. Jeg må inn­røm­me at jeg trod­de mu­ren i langt stør­re grad fulg­te gren­sa etter seks­da­gers­kri­gen i 1967. Mu­ren svin­ger ofte in­ne på pa­le­stinsk om­rå­de for å in­klu­de­re om­rå­der av stra­te­gisk vik­ti­ge for is­ra­els­ke in­ter­es­ser. Ved byen Qal­ky­lia har Is­rael sik­ret seg kon­troll over stra­te­gis­ke vann­res­sur­ser. And­re gan­ger går mu­ren rett gjen­nom oli­ven­lun­der til pa­le­stins­ke fa­mi­li­er som får ei­en­dom­men delt i to. Oli­ven­trær­ne som hav­ner på mot­satt side av mu­ren blir mye vans­ke­li­ge­re å stel­le på grunn av grense­pas­se­rin­ger og lang reise­tid for å kom­me til den­ne de­len av ei­en­dom­men. Der­som noe av jor­da ikke er blitt dyr­ket på 3-5 år, ri­si­ke­rer fa­mi­li­en at det­te jord­styk­ket blir om­de­fi­nert til of­fent­lig land. Det­te er hver­da­gen for man­ge pa­le­stins­ke bøn­der.

En spe­si­ell opp­le­vel­se var be­sø­ket til lands­byen Al Ha­di­di­ya nede i Jor­dan­da­len der inn­byg­ger­ne tra­di­sjo­nelt har levd av saue­hold. Si­tua­sjo­nen i den­ne lands­byen er godt do­ku­men­tert av uli­ke or­ga­ni­sa­sjo­ner på in­ter­nett. Be­boer­ne li­der for­di de har fått den is­ra­els­ke ny­byg­ger­ko­lo­ni­en Ro’i tett inn­på seg. Den gam­le vei­en er blitt stengt, og de må nå

Det er let­te­re for man­ge krist­ne enn for and­re grup­per å emi­gre­re, men det er trist at det­te om­rå­det så nær kris­ten­dom­mens vog­ge er i ferd med å tøm­mes for krist­ne.

kjø­re en om­vei for å kom­me ut til bil­vei. Alle de gam­le vann­kil­de­ne til Al Ha­di­di­ye er blitt stengt. Det enes­te gjen­væ­ren­de al­ter­na­ti­vet er å kjø­re vann i tank­vogn, og det blir selv­føl­ge­lig dyrt å trans­por­te­re vann bå­de til folk og til sau­ene. Et år had­de de opp­levd at is­ra­els­ke mi­li­tæ­re had­de holdt øvel­se i hvete­åkre­ne som skal gi for til sau­ene i den tør­re års­tida. L ands­by­le­de­ren Abu Sakr for­tal­te at is­rae­ler­ne bare det sis­te året had­de re­vet og kon­fis­kert tel­te­ne i lands­byen tre gan­ger. Vi fikk be­kref­tet at det­te var kor­rekt in­for­ma­sjon. Sam­ti­dig som vi be­søk­te lands­byen, kom en re­pre­sen­tant fra det in­ter­na­sjo­na­le Røde Kors på et opp­føl­gings­be­søk. Hun for­tal­te at det vil være vans­ke­lig for or­ga­ni­sa­sjo­nen å fort­set­te med å er­stat­te telt som is­rae­ler­ne rev ned. Hvor len­ge inn­byg­ger­ne i lands­byen vil hol­de ut, kan en spe­ku­le­re på. I 1997 be­stod lands­byen av 54 fa­mi­li­er. Nå er 14 fa­mi­li­er igjen el­ler to­tal ca. 80 per­soner.

De sis­te fire net­te­ne av opp­hol­det bod­de vi hos en re­la­tivt vel­stå­en­de pa­le­stinsk fa­mi­lie som drev et gjeste­hus. De had­de to barn som holdt på med uni­ver­si­tets­stu­di­er, men de var usi- kre på hvor­dan fram­ti­da vil­le bli for dem. Kona i hu­set fikk tå­rer i øyne­ne da hun ble spurt om ut­sik­te­ne fram­over. Hun er en iv­rig med­ar­bei­der i den lo­ka­le kir­ka, og hun for­tal­te at i 1967 var det 15.000 med­lem­mer i den ka­tols­ke kir­ka rundt Tay­beh. Nå er det bare 1.500 med­lem­mer igjen, og for­hol­de­ne ser ut til å bli bare vans­ke­li­ge­re. Det er let­te­re for man­ge krist­ne enn for and­re grup­per å emi­gre­re, men det er trist at det­te om­rå­det så nær kris­ten­dom­mens vog­ge er i ferd med å tøm­mes for krist­ne. F

N ved­tok for 70 år si­den å dele Pa­le­sti­na i en jø­disk og en ara­bisk stat. Det er ved­tatt utal­li­ge Fn-re­so­lu­sjo­ner for å prø­ve å fin­ne en løs­ning, men ver­dens­or­ga­ni­sa­sjo­nen er hand­lings­lam­met. Ne­tanyahu-re­gje­rin­gen bryr seg lite om kri­tik­ken fra FN og fler­tal­let av ver­dens land. Nå bor det 721.000 is­rae­le­re i ok­ku­per­te om­rå­der i Je­ru­sa­lem og Vest­bred­den, et an­tall som sann­syn­lig­vis vil fort­set­te å øke. USA støt­ter Is­rael mil­li­ar­der av dol­lar i mi­li­tær­bi­stand og an­nen støt­te hvert år og sit­ter med nøk­ke­len til en løs­ning på det som må ka­rak­te­ri­se­res som en lav­in­ten­si­tets­kon­flikt. Trump-ad­mi­ni­stra­sjo­nen har kom­met med spri­ken­de sig­na­ler, men fore­lø­pig vir­ker Trump mer opp­tatt av ut­prø­ve mi­li­tæ­re mid­ler enn å sat­se på po­li­tisk di­plo­ma­ti for å løse in­ter­na­sjo­na­le kon­flik­ter. Nors­ke po­li­ti­ke­re for­hol­der seg også pas­si­ve etter at Oslo-pro­ses­sen stop­pet opp, og de lar være å kom­me med po­li­tis­ke ini­tia­ti­ver som kan løse opp en lang­va­rig kon­flikt. En va­rig freds­løs­ning mel­lom is­rae­le­re og pa­le­sti­ne­re vir­ker mer og mer fjern. Det er li­ten kon­takt mel­lom par­te­ne, og is­rae­le­re og pa­le­sti­ne­re le­ver mer iso­lert fra hver­and­re. Beg­ge par­ter ta­per på det. At den pa­le­stins­ke frust­ra­sjo­nen vokser, styr­ker hel­ler ikke de de­mo­kra­tis­ke kref­te­ne på pa­le­stinsk side.

FOTO: NTB SCANPIX

In­ter­na­sjo­nalt kal­les den se­pa­ra­sjons­mu­ren, is­rae­ler­ne kal­ler den sik­ker­hets­mu­ren mens pa­le­sti­ner­ne kal­ler den apart­heid­mu­ren, skri­ver for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.