Det er lov å oppføre seg

Dette sa min kjære mamma både titt og ofte.

●● Det var stadig noe som hendte som gjorde at dette utsagnet ble ytret. Ikke like lett bestandig er min egen erfaring. Ofte glipper det og som regel er det da «in the heat of the moment».

Men likevel, selv om jeg vet jeg synder selv, så blir jeg stadig overrasket over hvor selvsentrerte vi er blitt. Selv har jeg vokst opp med begge mine foreldre i serviceyrker, og etter 25 år+ i samme bransje, er det fremdeles jeg som sier unnskyld når noen tråkker meg på foten.

Det synes jeg er en god egenskap å ha. Det føles godt å vise litt medmenneskelighet i hverdagen. Gå et skritt til siden når andre bare buser på. La noen gå foran deg i kassekøen som bare skal ha en is. Gi setet ditt til en som trenger det mer. Følge noen over veien. Smile til fremmede på gaten. Plukke opp søppel etter folk som sliter med å treffe søppelkassen. Bruke blinklys. Kjøre ut til siden når du ser en diger vanndam, og at noen går på fortauet ved siden av. Hilse på betjeningen på Kiwi, både hei og ha det. Hjelpe en eldre nabo med snømåking. Plukke plommer for annen nabo. Lete etter en pus i nærområdet som er savnet. Gidde å gå fra oppmerket parkeringsplass når du skal på butikken. Holde heisdøren oppe når du ser noen komme. Ikke spytte på gaten i full offentlighet. Bruke toalettet. Bruke både kniv og gaffel når du spiser ute på restaurant. Holde munnen lukket når du tygger tyggis. Ikke snakk med munnen full av mat. Hold gjerne rompeballer og andre baller skjult. Og skal du ut å treffe venner du ikke har sett på lenge så ikke gå på kino.

Det er ikke så mye som skal til. Vi må bare bli litt flinkere. Litt flinkere til å bry oss om hverandre. Vise hensyn. Selv om det til tider kan virke som du er helt alene i verden, så er du ikke det.

JESSICA LOIUISE JUSTNÆS