Følelsen av å spille live er en rus jeg ikke vil leve uten
The Hollies kommer til Kristiansand i oktober, 53 år etter at bandet ga ut sin første plate.
– Det hender jeg merker at jeg er preget av å ha spilt trommer i en mannsalder, i form av tinnitus og en del andre greier. Men jeg ser på de tingene som æresmerker. Jeg er som en krigshest, og jeg vil holde på så lenge jeg trives, sier The Hollies-trommeslager Bobby Elliott, i et forsøk på å forklare hvorfor bandet fortsatt regelmessig er ute og spiller konserter, 53 år etter platedebuten i 1964.
I oktober spiller britene i konsertsalen i Kilden, som denne uken kunne melde om at 500 av de 1030 billettene allerede er solgt.
– Vi er som en familie nå, og vi får ut det beste av hverandre når vi går på scenen. Følelsen av å spille live er en rus jeg ikke vil leve uten, sier Elliott til Fædrelandsvennen.
VIRKELIGHETSFLUKT
Det var Graham Nash og Allan Clarke som startet The Hollies i 1962. Nash forlot gruppa på slutten av 60-tallet og gjorde stor suksess i andre konstellasjoner, mens Clarke trakk seg tilbake rundt årtusenskiftet.
Bandet, som har kjente låter som «The Air That I Breathe» og «He Ain’t Heavy, He’s My Brother» på repertoaret, var i utgangspunktet Manchester-basert, og spilte også på legendariske The Cavern Club i Liverpool. Elliott sier det var fantastisk å vokse opp og spille i band i en tid hvor pop- og rockmusikk fortsatt var noe nytt og spennende.
– Vi hadde jo akkurat kommet gjennom etterkrigstida, og musikken var en måte å flykte fra virkeligheten på. Det var morsomt og uskyldig, men samtidig hadde vi et håp om noe mer. Vi ville slippe å jobbe i industrien slik så mange av våre forfedre hadde gjort før oss. Heldigvis klarte vi det, forteller Elliott.
BØLGEN
Bandet var naturligvis influert av The Beatles, men i enda større grad av amerikansk musikk.
– Liverpool var en internasjonal havneby, og derfor kunne man finne masse amerikanske plater der som ikke fantes andre steder i England. Det var med på å påvirke det sterke musikkmiljøet i området på den tida, sier Elliott, og forteller at det kanskje aller største i karrieren hans var å spille i USA i 1965, som en del av den såkalte «britiske bølgen».
– Jeg hadde aldri vært i USA tidligere, og det var en utrolig opplevelse å komme dit hvor heltene våre kom fra. Jeg husker fortsatt følelsen av å ankomme New York, og hvordan alt var så annerledes enn hjemme i England. Det føltes som vi gikk rundt på et filmsett.
SKRIVER BOK
Trommisen har ført dagbok hele karrieren, og jobber nå med en bok om bandets historie som han håper vil bli utgitt i løpet av neste år. Han har derfor full kontroll over det meste, og kan slå fast at første gang The Hollies spilte i Norge var 16.desember 1966. I oktober er de altså her igjen. – Vi har noen sanger som var hits bare i Norge, og vi kommer naturligvis til å spille dem i oktober. Jeg liker den utfordringen, å prøve å få ulike setlister til å fun- gere i forskjellige byer. Og jeg tror ikke vi noen gang har spilt i Kristiansand tidligere? Jeg gleder meg veldig, avslutter 75-åringen.