Personlighetstrekk

Titus 3, 4-7.

Jesus er den oppløftende Herre. Peter og de andre disiplene av Jesus var nede for telling etter Jesu korsfestelse og død. Frem til og t.o.m. på Kristi Himmelfartsdag var vår Herre opptatt av å trygge og synliggjøre seg for sine disipler at han fortsatt levde, siden han var oppstått fra de døde. Disiplene var likevel fortsatt svake, men Jesus var på sin side sterkere enn noen gang. Og hele hans oppmerksomhet gikk ut på å rehabilitere Peter og de andre disiplene. Dette er for øvrig også en viktig lærdom for oss her i dag, at de sterke hjelper alltid de svake.

Samtidig forsøkte Peter likevel å være stor og sterk i ord, men som oftest var han svak i handling, både før og etter Jesu død. Peter hadde sviktet Jesus da han ble tatt til fange, torturert og drept. Samtidig gav ikke den oppstandne Jesus opp sine disipler. Peter fikk derfor fortsatt å få være lederen, Tomas var fortsatt tvileren og analytikeren, Judas var fornekteren/svikeren, som hadde dessverre tatt livet sitt. Og Johannes var fortsatt den godhjerta fyren. Dessuten har vi også alle de andre disiplene med sine personlighetstrekk med sine styrker og svakheter.

Og mennesker den dag i dag kan nok kjenne seg mer eller mindre igjen i alle de personlighetstypene. Jesu apostler symbolisere derfor på mange måter at Gud er glad i alle slags mennesker og personligheter. Dessuten finnes det alltid noe godt i alle mennesker, og dermed finnes det ingen som bare er helt gode eller helt onde, eller som bare er sterke eller svake. Hvert menneske har både og i seg. Dypest sett sier dette meg at Gud elsker oss «vanlige» mennesker. Han gir derfor ikke opp noen av oss.