– Jeg tok sjansen og hoppet i det
Mange syntes at Daniel Marinas var sprø da han forlot tv-produksjonsjobben i Dyreparken. Lørdag sykler han Kristiansand-hovden for første gang som daglig leder for KCK.
Det er rett før det braker løs med den 16. utgaven av Color Line Tour, din første i rollen som daglig leder i arrangørklubben Kristiansands Cykleklubb. Har du kontroll?
– Ja, jeg føler vi har kontroll. Som daglig leder har jeg et overordnet ansvar for Color Line Tour, men det er veldig mange flinke folk i klubben som har gjort dette mange ganger før. Det er de som står i bresjen for de viktigste oppgavene.
Hva må til for at rittet skal bli vellykket?
– Den største bekymringen hvert år er jo været, men det ser helt fantastisk ut i år. Det er helt klart en faktor som gjør at rittet blir vellykket. Det andre er at vi unngår uhell. Det er det viktigste for oss.
Og det verste som kan skje?
– Det må være alvorlige trafikkulykker eller større personuhell. Vi har heldigvis vært skånet for dette de siste årene, og det handler om at vi har fått veldig god erfaring med å arrangere dette rittet. Vi har et stort fokus på sikkerhet og har hatt et prosjekt de siste årene som kalles «Sikker sykling». Det vil si at vi tilbyr enkelte grupper en kaptein, en erfaren syklist fra klubben, som leder gruppa.
Hvilket forhold har du til sykkelrittet?
– I år blir det tiende gang jeg skal sykle, da som kaptein for en av gruppene. Jeg var en av de urutinerte syklistene som bare hadde syklet litt for meg selv på landeveien, og hadde hørt om rittet fra Kristiansand til Hovden. Det hørtes helt galimatias ut å sykle så langt. Jeg meldte meg på sammen med en kamerat, men han ble syk. Da stod jeg der alene og hadde aldri syklet et ritt i hele mitt liv. Etter det ble jeg skikkelig hekta og meldte meg inn i KCK.
Du har vært i mediebransjen hele yrkeslivet, først i TV 2, nå sist som prosjektleder for medie- og tv-produksjon i Dyreparken. Hva gjorde at du skiftet beite fullstendig?
– Det var mange som syntes jeg var litt sprø. Hvorfor forlate den trygge jobben i Dyreparken og så hoppe ut i dette? Jeg hoppet med begge beina først og visste ikke helt hva jeg gikk til. Å jobbe i Dyreparken var helt fantastisk, men jeg synes det er spennende med nye utfordringer. Det som gjorde at jeg tok steget var at det var en sykkelklubb jeg var medlem av og var glad i. Jeg hadde tanker og ideer om veien videre for KCK.
Hvordan har de første månedene vært?
– Det har vært altoppslukende. Jeg har ikke hatt én kjedelig dag, men mange lange dager. Det er mye å sette seg inn i. Klubben er stor og har et høyt aktivitetsnivå. Det har vært krevende, men veldig moro.
– Hvilke tanker har du om å utvikle klubben og sykkelsporten lokalt?
– En klubb som KCK er viktig for utviklingen av sykkelsporten. Det finnes mange mindre klubber som gjør et viktig arbeid, men i en så stor region som her må man ha en sterk klubb som står støtt. Det krever for eksempel veldig mye å ha et godt tilbud til barn og unge. Når vi reiser på ritt tilbyr vi ryttere fra mindre klubber om å reise med oss, slik at de slipper å reise alene. Her kan de være en del av et fagmiljø.
– I tillegg brenner jeg veldig for sykling. Det er bra for miljøet og bra for folkehelsen. Jeg brenner for at folk skal komme seg opp på sykkelsetet, og blir oppriktig glad av å se mennesker som oppdager gleden med å sykle.
Som syklist brukes trafikkerte veier både til trening og konkurranse. Hva tenker du om konflikten mellom bilister og syklister?
– Det er trist at debatten har blitt så polarisert. Bilistene må skjønne at det alltid vil være syklister på norske veier. Del veien-kampanjen fra veivesenet er veldig bra, og vi må alle forstå at veien er for både bilister og syklister.
– Mange bilister foretar livsfarlige forbikjøringer. At de er villige til å risikere å bli drapsmenn forstår jeg rett og slett ikke. Det finnes selvsagt også syklister som ikke tar hensyn til bilister, som ligger flere i bred- den i flere kilometer. Syklistene må også vise hensyn og selvsagt følge trafikkreglene. Vi har et ansvar sammen for å unngå farlige situasjoner.
Sykkelsporten er fortsatt mannsdominert. KCK har Pedalpigane, men hvordan kan dere tiltrekke dere enda flere jenter og kvinner?
– Det er en kjempestor utfordring og jeg har ikke et veldig godt svar på det. Med Pedalpigane har man knekt en kode. Her gjør man noe fysisk og hyggelig sammen, uten at det handler om at man må komme først.
– Jeg tror også det handler om miljø og profesjonalitet. Vi må gjøre det enklere for jenter å delta. Der har vi en jobb å gjøre, både i klubben og i sykkelsporten generelt. Det første vi må gjøre, er å bestemme oss for å gjøre noe med det.
Store sykkelritt som Birkebeinerrittet og Color Line Tour har mistet mange deltakere. Hva tror du er grunnen til det?
– Det finnes ikke én, men mange grunner. Vi må innse at trendbølgen er over for denne gang, men sykling er så allment at jeg tror det vil snu igjen. I tillegg har vi fått større konkurranse. Det har aldri vært flere sports- og kulturtilbud. Det er slutt på at folk melder seg på arrangementer et halvt år i forveien. Vi må ha mer profesjonell tilnærming til opplevelsen. Hva vil deltakerne ha? Vi må fornye oss og gjøre det enklere å delta.
Til slutt må du gi noen gode råd til de som skal sykle på lørdag.
1. Det er helt ok å være nervøs. Ta én mil av gangen og ikke gap over for mye.
2. Kle deg godt. Været i Kristiansand er ikke nødvendigvis det samme som på Hovden.
3. Spis og drikk godt i dagene før rittet.
4. Vær fokusert og sørg for at sykkelen er i orden. Ikke utsett sjekken til siste kvelden.
5. Senk skuldrene og nyt turen!
jeg hoppet med begge beina først og visste ikke helt hva jeg gikk til.