Tannlegenes frykt for forandring
Regjeringen har foreslått en fornuftig og velbegrunnet tannhelsereform med overflytting av forvaltningsansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten i fra fylkeskommunene til kommunene.
●● Tannlegeforeningens massive motstand mot reformen er bare forståelig ut i fra de argumentene foreningen ikke bruker. Det handler i bunn og grunn om frykten for forandring og frykten for innføring av offentlig etableringskontroll og maksimaltakster i relasjon til privat tannlegepraksis. Denne frykten forklarer også hvorfor Tannlegeforeningen ikke går inn for en generell refusjonsordning for vanlige voksne pasienter. Tannlegene skjønner at det faglige tilbudet til de prioriterte pasientene i offentlig tannhelsetjeneste vil bli like bra, om forvaltningsansvaret flyttes til kommunene. Privatpraktiserende tannleger er ikke ansatt i noen stor offentlig organisasjon. Er de dårligere faglig rustet for det? Er det noe grunnlag for å tro at de folkevalgte i kommunene er mindre opptatt av en god tannhelsetjeneste for sine barn enn de folkevalgte i fylkeskommunen? Tannlegene forstår også at tannhelsetjenesten i all hovedsak er en primærhelsetjeneste. De aller fleste naturlige samarbeidspartnerne til den offentlige tannhelsetjenesten kommer inn under den kommunale organisasjonsparaplyen, eksempelvis: Skolene, førskolene, skolehelsetjenesten, sykehjemmene, helsestasjonene, barnevernet, fastlegene og den kommunale omsorgstjenesten for eldre, syke, psykisk utviklingshemmede og rusmisbrukere.
Selvfølgelig vil samarbeidet bli lettere og enklere når den offentlige tannhelsetjenesten også organiseres av kommunene. Ho- vedargumentet for endringen er en mer helhetlig kommunal primærhelsetjeneste som vil komme pasientene til gode.
De fylkeskommunalt ansatte tannlegene er motstander av forvaltningsendringen ut i fra den vanlige menneskelige frykten for forandring. De privatpraktiserende tannlegene er motstander av endringen fordi de frykter det kan være et skritt på veien mot en kommunal fasttannlegeordning med en generell offentlig refusjonsordning for vanlige voksne pasienter. Da blir det garantert etableringskontroll og maksimaltakster i privat tannhelsesektor slik fastlegene i realiteten har. Primærlegene var i utgangspunktet skeptiske til fastlegeordningen. Nå er de fleste fornøyd.