Var æresgjest på Hestmanden
Norskamerikaner og krigsseiler George Hovland (95) ville se Hestmanden enda en gang. Mandag fikk han personlig omvisning.
– Men det er jo meg, utbryter George Hovland. Krigsseileren var mandag på personlig omvisning ombord på museumsskipet Hestmanden. Der fikk han se at et stort bilde av ham selv hang på veggen som representant for krigsseilerne som blir hedret av utstillingen.
– Jeg synes skipet viser godt hvordan det var. Det er mye som er forandret siden sist jeg var her i 2011, sier George Hovland til Fædrelandsvennen. Det var museumsdirektør John Olsen ved Vest-agder-museet som stod for omvisningen.
– Når han nå var en tur i Norge ville han komme på besøk og se Hestmanden igjen. Og det er verdifullt for oss å få noen siste innspill fra en av dem som var med før vi åpner utstillingen, sier John Olsen fra Fædrelandsvennen.
SISTE HÅND
George Hovland seilte ute under hele 2. verdenskrig. Han er opprinnelig fra Egerøy ved Egersund, og har bodd i New York siden 1951.
Museumsskipet DS Hestmanden er fra 1911, og seilte ute under begge verdenskriger. Vest-agder-museet holder nå på å legge siste hånd på restaureringen og utstillingen som skal åpne 26. juni. Innen den tid skal det flytende klenodiet kunne seile for egen maskin for første gang siden 1960-årene, med en utstilling ombord som skal minne og hedre krigsseilerne. Det er meningen at museumsskipet skal ambulere til flere kystbyer og være et flytende minnesmerke.
MINE
George Hovland må være en av de mest fortjente nålevende mottagerne av denne hederen. Hele 58 ganger krysset han Atlanteren under krigen. I desember 1944 ble hans verste frykt til virkelighet, da korvetten Tønsberg Castle gikk på en mine utenfor Båtsfjord. Dermed havnet Hovland og mange flere i Barentshavet.
– Min far lå i 45 minutter i isvannet før han ble reddet, forteller sønnen Roy Hovland. Han var ett av familiemedlemmene som var med på omvisningen mandag.
STORT FLAGG
Det var i 1939 attenåringen dro til sjøs første gang, og det ble mange turer over Atlanteren med handelsflåten.
– Etter krigsutbruddet måtte jeg en gang henge utover skipssiden og male et stort norsk flagg slik at vi ikke skulle bli angrepet. Det var mens Norge ennå var nøy- tralt. Men da vi hadde blitt med i krigen måtte jeg ut og male over det igjen, forteller han.
Han startet karrieren på en båt som ikke var helt ulik Hestmanden.
– Den hadde også åpen bro slik som Hestmanden tidligere hadde, sier Hovland. Han nikket gjenkjennende da maskinsjef Trygve Langfeldt forklarte virkemåten til maskineriet.
SIGNALMANN
Etter to år i handelsflåten havnet George Hovland i marinen og fikk seile eskortefartøyer i stedet. Og det var altså på en av konvoiene til Murmansk han til slutt opplevde å bli senket.
– Jeg var signalmann og stod på brovingen. Som oftest brukte jeg lykt, men noen ganger også flagg til å signalisere med, forteller han.
Geroge Hovland har vært en av 16 intervjuobjekter i Idunn Sem og Carsten Aniksdals bok «Krigsseilere». Etter krigen var han stasjonert på Odderøya, og det var slik han traff sin kone Signy fra Farsund. De to fikk to barn, og i 1951 dro de til Brooklyn sammen.