Nær og sår om å miste sin kjære
«Pårørende» er en bok om å være konstruktiv i en situasjon der man egentlig ikke kan gjøre noe som helst.
SAKPROSA «Pårørende. For deg som opplever kreft som pårørende»
Da Alex Scherpf, regissør, tidligere teatersjef og Kristiansands-personlighet fikk påvist uhelbredelig hjernesvulst i 2011, følte kona hans Reidunn at de begge hadde fått kreftdiagnosen. Hennes bok «Pårørende» vil på mange måter kunne gi både trøst, håp og konkret hjelp til mennesker i samme situasjon.
Den første delen i «Pårørende» handler om sykdomsforløpet til Alex Scherpf slik det opplevdes for Reidunn. Vi er med fra han får beskjeden, til han dør i sitt hjem, tre år senere. På en ærlig måte behandler forfatteren temaer som dødsangst, det å motta råd og hjelp fra venner, kommunikasjon med helsevesenet og sykdommen som en ny «hverdag».
Bokens siste del tar for seg en hel rekke praktiske områder av livet man kan eller må ta stilling til, som oppsett på et testamente, sorggrupper og hva som skal skje med Facebook-kontoen når noen dør.
Til tross for en todeling i innhold, fremstår «Pårørende» som en litt rotete bok. Praktiske råd og tips tar for eksempel også mye plass i bokas første del – i tillegg til dikt om sykdom skrevet av Atle Håland.
Det er sistnevnte element som lider mest under den manglende strukturen. Mange av tipsene som etterfølger de korte kapitlene handler om problemer med helsevesenet – beretninger om at ting går for sakte, kommunikasjonen er for dårlig, og rutinene for slappe. Negative møter med helsevesenet hører utvilsomt hjemme i en bok som dette, men konsekvensen blir at Hålands dikt får for lite ro og plass til at man som leser klarer å sette pris på dem innimellom Reidunns historie, og tips om ulike ting man ikke skal finne seg i.
«Pårørende» er en nær, sår og grundig fortelling om å miste den man elsker til en nådeløs sykdom. Hadde del én av boka insistert mindre på å være både en subjektiv fortelling, en tekniskinformativ veileder og et dikterisk pusterom på samme tid, ville boka vært bra. Hadde den inneholdt færre skrivefeil og orddelingsfeil, ville den vært enda bedre. 4