Hunden og hans drikkfeldige eier

ROMAN «Snille hunder kommer ikke til Sydpolen»

Da jeg var kommet halvveis i denne boka, håpet jeg den aldri ville ta slutt. Den var så hyggelig, og så annerledes. Men så gjorde den selvfølgelig det, og da hadde den rukket å bli litt uthalende. Ingen historier er så gode at de bør miste fortellerkraften mot slutten, men mange gjør det.

Den merkelige tittelen på boka: «Snille hunder kommer ikke til Sydpolen», er likevel ikke merkelig når en kommer inn i bokas lune univers. For dette handler om Roald Amundsens håndtering av bikkjene sine på vei mot Sydpolen i 1911.

Men det som gjør boka til deilig lesning, er at det er en hund som fører ordet. Alt er sett, hørt, luk- tet og tenkt gjennom sansene til en hund. Når den blir bundet utenfor en forretning, kjenner den duften fra redselen til alle de hundene som har vært bundet på samme sted tidligere.

Hunden kan tenke ganske så abstrakt, og har mange refleksjoner om menneskenes underlige prioriteringer, men tall behersker den ikke:

«Dette er for den gjennomsnittlige hund telling nok:

Meg.

Meg og deg.

Flokk.»

Hunden bor hos enkefru Thorkildsen, i en norsk by. Når hun mister mannen sin, blir hunden hennes eneste venn. Og han ser hvordan matmor stadig øker inntaket av «dragevann» som fører til at hun blir mindre lydhør for hans behov og mer brå og uberegnelig.

De to fører naturligvis lange samtaler, blant annet om en bok Fru Thorkildsen leser for dem begge, om Amundsens tøffe framferd overfor bikkjene sine i jakten på ære og berømmelse. Det er da «hovedhunden» i boka a innser at han aldri hadde kommet levende fra det på turen til Sydpolen. For de svake, kåte og lekne fikk raskt en kule i pannen og ble mat for både mennesker og dyr.

Boka er dels en fortelling om Amundsens håndtering av dyr, en historie Thyvold kjenner godt som forfatter av en bok om polfareren. Han har tidligere også skrevet om Fritjof Nansen og om Bruce Springsteen.

I denne boka, som er Thyvolds første roman, får han vist eldres ensomhet og hvilken glede og samhørighet dyr kan gi. Og hvem som hos oss får en kule i pannen.