Spen­nen­de de­but fra lo­kal for­fat­ter

Faedrelandsvennen - - KULTUR - Ju­lie T. Stange­bye Gyl­den­dal EMIL OTTO SYVERTSEN

ROMAN «Luf­te gau­pe­ne»

Ju­lie T. Stange­bye de­bu­te­rer med en sterk roman om unge men­nes­ker, dir­ren­de av uut­talt og un­der­trykt smer­te.

«Vik­tor had­de kjøpt sjo­ko­lade­pud­ding på bu­tik­ken, han trod­de det kom til å knyt­te oss tet­te­re sam­men». Slik ten­ker jeg-per­sonen, for­tel­le­ren, i den­ne språk­sik­re og stil­sik­re de­but­ro­ma­nen sig­nert Ju­lie T. Stange­bye fra Kristiansand, nå bo­satt i Arendal.

Slik læ­rer le­se­ren etter hvert tre per­soner å kjen­ne, smått ab­sur­de som de er, usik­re, umod­ne, på le­ting både etter seg selv og den and­re. De tre er mel­lom 18 og 25.

An­tyd­nin­ger leg­ger hand­lin­gen til Ber­gen. Vik­tor, Per­nil­le og «jeg,» er litt stu­den­ter og job­ber ved si­den. Da «jeg» i be­gyn­nel­sen av boka har bodd sam­men med Vik­tor i to år, aner vi alt at det kan­skje snart tar slutt.

Jeg-per­sonen er sterkt pre­get av venn­ska­pet med Per­nil­le, og Vik­tor er per­tent­lig litt len­ger enn til fin­ger­spis­se­ne og over­dre­ven bru­ker av anti­bac. Jeg-per­sonen vir­ker gans­ke syk, om det er angst el­ler hva en skal kal­le det er usik­kert, men for hen­ne lig­ger hele ti­den ka­ta­stro­fen som en tru­en­de mu­lig­het.

Det er fris­ten­de, men blir galt, å lese inn en sø­ken etter kjønns­iden­ti­tet i boka. Sek­su­ali­te­ten er nes­ten fra­væ­ren­de. Visst hand­ler det mye om å dele seng, klam­re seg til den and­res kropp, være var på kropps­luk­ter og par­fy­mer og alt det der. Men den enes­te gan­gen det snak­kes om sex i boka er når de to ven- nin­ne­ne er på Ros­kilde­fes­ti­val og Per­nil­le kom­mer sent til­ba­ke til tel­tet.

Hva slags sex har du hatt, spør jeg-per­sonen: «Helt van­lig norsk ung­doms­sex», sva­rer Per­nil­le, som om det skul­le være noe rik­tig trygt og godt. Men det hand­ler vel­dig mye om nær­het, og om å øns­ke nær­he­ten så sterkt at det blir plag­somt for den and­re. Og om å søke ak­sept så sterkt at en ut­slet­ter sine egne be­hov, helt til de uav­ven­de­lig duk­ker opp og fø­rer til øns­ke om «å gjø­re noe dritt» – her også ut­trykt som «å luf­te gau­pe­ne», det vil si å bry­te noen ta­bu­er el­ler sim­pelt­hen gjø­re noe kri­mi­nelt.

Mye er skjult i den­ne teks­ten. Det dir­rer med når en le­ser.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.