Ån­dens ve­sen

Faedrelandsvennen - - NÆRT - MET­TE B. STOVELAND

Luk 1, 39- 45

Her er his­to­ri­en om da den ny-gra­vi­de Ma­ria be­søk­te sin slekt­ning, preste­kona Eli­sa­beth, som også ven­tet barn. Da Ma­ria hils­te på hen­ne, og før de had­de snak­ket et ord sam­men, ble Eli­sa­beth fylt av Den Hel­li­ge Ånd og vel­sig­net Ma­ria og bar­net hun bar. Hun kal­te Ma­ria sin Her­res mor, og pris­te hen­ne for­di hun var ly­dig mot Gud. Men hvor­dan kun­ne Eli­sa­beth vite hva som had­de skjedd med Ma­ria? De bod­de langt fra hver­and­re, så det viss­te hun an­ta­ge­lig ikke. Det var Den Hel­li­ge Ånd som for­kyn­te sann­he­ten om bar­net Ma­ria bar, og for­sik­ret Ma­ria enda en gang om at det Gud had­de sagt skul­le gå i opp­fyl­lel­se. Det er det som er Ån­dens ve­sen og opp­ga­ve: å snak­ke sant om Guds frel­ses­plan for men­nes­ke­ne, og å styr­ke tro­en hos dem som står i pla­nens tje­nes­te. Det­te er et ek­sem­pel på at Den Hel­li­ge Ånd var virk­som også før den førs­te pinse­da­gen. Og den er et ek­sem­pel på hvor­dan den opp­fø­rer seg. Den Hel­li­ge Ånd kan vans­ke­lig for­stås el­ler for­kla­res. Den bare vir­ker.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.