Manglet godkjente branndører
I 2010 undertegnet huseier på at kravet om branndører med selvlukker og ekspanderende brannfugemasse var etterkommet. 30. mars i år ble Tollbodgata 56 overtent på et kvarter.
– Med oppgradering til branndører med selvlukker og ekspanderende brannfugemasse i karmene, som det ble stilt krav om, så skulle rommet i teorien kunne begrense brannen til dette ene rommet i cirka 30 minutter, sier brannteknisk ingeniør Jon O. Rørvik.
OVERTENT På ET KVARTER
I 2008 sto han for den branntekniske gjennomgangen, og stilte kravene som måtte innfris for at boligbygget skulle få god nok sikkerhet mot brann til å kunne bli hybelbygg i tre etasjer med 13 hybler.
Den 30. mars i år var imidlertid hele bygget overtent etter cirka et kvarter.
Åtte personer ble sendt til sykehus med røyk- og bruddskader, etter at rømningsveiene ble sperret, og flere måtte hoppe fra tak og vinduer for å redde livet. Både brannvesenet og politiet er tydelig på at utfallet ville blitt et helt annet hvis de hadde kommet fem minutter senere.
GAMLE DØRER FRA 1902
Kvinnen som bodde på rommet der brannen begynte, sier til Fædrelandsvennen at det ikke var selvlukker på døren inn til rommet hennes.
– Den måtte lukkes manuelt, bekrefter hun.
To av de andre beboerne i første etasje, sier at heller ikke de hadde selvlukker på sine dører.
Om det var branndører med innfreste spor for ekspanderende brannfugemasse, vet de tre beboerne ikke.
– Det var bare en vanlig, gammel dør, sier en av dem.
Det samme sa takstmann og byggmester Torleif Fjellstad etter at han vurderte dørene i første etasje under en befaring den 22. februar 2010 – ni måneder etter at eieren signerte på at dørene var oppgradert til godkjente branndører:
«Eldre opprinnelige innerdører i første etasje som har normal slitasje og elde», skrev han i sin bygningstekniske gjennomgang datert 12. mars 2010.
DØRER FRA 1902
– Da jeg solgte bygget til Goldfinger Eiendom AS i 2006, var det så vidt jeg husker de originale speildørene fra 1902 som sto i første etasje, sier Torfinn Johansen. I andre- og tredjeetasje ble det satt inn nye, vanlige dører.
Han legger til at det var han som foretok de store ombyggingene i huset fra bolig til 13 hybler, etter godkjenning fra kommunen i 1995.
Men bygget fikk ikke ferdigattest. De 13 hyblene pluss kjellerleiligheten kunne dermed ikke leies ut lovlig til vanlig beboelse. For å få det krevde kommunen den branntekniske gjennomgangen som ble utført i 2008.
– Vi gikk inn i saken etter anonyme tips fra naboer om det som da het Goldfinger Plaza, forteller Bjørn Harald Andersen som er byggesaksleder i Kristiansand kommune. Han var selv saksbehandleren på Tollbodgata 56 da Goldfinger Eiendom AS søkte om ferdigattest i 2009.
KVITTERINGEN
13. januar 2010 ble Tollbodgata 56 godkjent for utleie av 13 rom i tre etasjer. Kjellerleiligheten kunne ikke leies ut. Den brannteknisk gjennomgangen til Gcon er avgjørende for ferdigattesten som friskmelder bygget for utleie.
– Bygget manglet godkjenning. Det var så mye uklarhet om hva som var situasjonen. Derfor forlangte kommunen en brannteknisk gjennomgang, der det ble stilt krav om tiltak som måtte gjennomføres. Kommunen fikk også en erklæring om at tiltakene var gjennomført, sier byggesaksleder Bjørn Harald Andersen i Kristiansand kommune.
– Dere kontrollerte ikke at tiltakene faktisk var gjennomført?
– Nei, reglene fra 1998 er at de selv kvitterer for det, sier han.
Den 10. mai 2009 kvitterte Frode Salvesen på at dørene var oppgradert eller erstattet.
Dørene til de fire hyblene i første etasje skulle da være branndører av typen EI 30-CS med ekspanderende brannfugemasse, (brann-, varme-, og røyksikre i 30 minutter med selvlukker). Fugemassen er slik at den ekspanderer kraftig ved brann, og tetter eventuelle sprekker mellom dør og dørkarmer.
Bildene som fotograf Thomas Heimdal tok til prospektet fra første etasje, viser de samme dørene som er avbildet da Goldfinger Eiendom averterte rom til leie på sine nettsider i 4. mai 2006 og 9. juni 2009.
SELVLUKKER
Selvlukkere kan være av den store, synlige typen med pumpe, festet øverst på døra og i karmen. Det finnes også enklere anordninger med fjærbelastning på dørhengslene.
Politiet og brannvesenet vil ikke kommentere om de har fun- net spor av selvlukkere i 1. etasje.
– Var det branndører med brannfugemasse?
– Vi har brakt på det rene hva slags dører det var i bygget. Men det kan jeg ikke kommentere av hensyn til den videre etterforskningen, sier Gunnleik Kallhovd, leder for kriminalteknisk avdeling i politiet, som foretok undersøkelsen av åstedet.
– Men vi har bedt om at den videre etterforskningen har fokus på brannsikring i bygget, sier Kallhovd.
AVGJØRENDE
– Hvis en dør blir stående åpen ved en brann, er det null sikring mellom leilighetene. En åpen dør ødelegger hele tiltaket. Faren for at man glemmer å lukke en dør når man får panikk under en brann, er høy. Med selvlukker er det 95 prosents sannsynlighet for at døren lukker seg, sier brannteknisk ingeniør Jon O. Rørvik
For de 13 hyblene var det kun rommene i første etasje som hadde krav til selvlukkere på dørene i den branntekniske gjennomgangen. I andre- og tredjeetasje holdt det med tette branndører, som måtte lukkes manuelt.
– Hvorfor var det så viktig med selvlukkere i nettopp 1. etasje?
– Det var for å beskytte trappeløpet og rømningsveien for de i andre og tredje etasje. I første etasje var det ikke branndør med selvlukker mellom korridoren og trappen. Derfor måtte hvert enkelt rom ha det. I andre og tredje etasje var det en egen branndør med selvlukker mellom trappa og korridoren inn til rommene. Da trengte ikke rommene der selvlukker, sier Rørvik.
ÅPNE DØRER
En av beboerne i første etasje forteller til Fædrelandsvennen at døren inn til rommet der brannen begynte sto halvåpen da han rømte, og at han så røyken der inne.
Politiets etterforskere har også tatt utgangspunkt i at døren til rommet ikke ble lukket da kvinnen som bodde der løp ut sammen med en venn, da brannen hadde begynt.
– Det vil forklare at brannen spredte seg så raskt. Når vinduene gikk og dørene til portrommet sto åpne da de ble brukt, har det ført til en utrolig trekkeffekt opp gjennom trappa, sier kriminaltekniker Gunnleik Kallhovd i politiet.
– Andre og tredje etasje i bygget har vi ikke vært i. Det brant opp. Hva som skjedde med branndørene der oppe får vi ikke noe endelig svar på, sier han.
Leder for forebyggende avdeling i Kristiansandsregionen brann og redning, Hans Arne Madsen, som også var vakthavende befal under brannen i Tollbodgata, gjør oppmerksom på at det kan være vel så mye brannmotstand i en gammel, massiv tredør, som i en ny dør.
– Problemet er ofte at gamle dører er skjeve, og ikke tette inntil karmene, sier han.
– Og så må døren selvfølgelig lukkes, legger han til.
MANGLET SLOKNINGSUTSTYR
– I tillegg til kravene om alarmanlegg og branndører, så skal det være slokningsutstyr på alle rommene, sier brannteknisk ingeniør Jon O. Rørvik.
Fire av beboerne i første- og kjelleretasjen sier til Fædrelandsvennen at det ikke var brannslokningsapparater på rommene i første etasje. Heller ikke i gangen eller portrommet i første etasje.
Kvinnen som bodde på rommet der brannen begynte, sier til Fædrelandsvennen at hun tømte vann på rullegardinen da den tok fyr over talglyset i vinduet hennes. Da det ikke hjalp, begynte hun jakten på brannslokningsapparat i gangen og portrommet utenfor.
– Det var ikke brannsloknings- apparat på rommet. Heller ikke i gangen utenfor. Jeg fant det i alle fall ikke, sier hun.
I brannvesenet og politiets gjennomgang av bygget er det funnet brannslokningsapparater.
Men fordi brannen var så omfattende, er det vanskelig å si hvor disse apparatene var før brannen begynte.
Huseier Signe Nordgaard Hansen i eierselskapet Skippergaten 7 opplyser gjennom sin advokat Marius André Stokke at:
– Det har vært pulverapparat av den store typen i alle hyblene.
ETTERFORSKES VIDERE
I tillegg til å finne brannårsaken, etterforsker politiet om forutsetningene for å drive utleie var oppfylt.
– Vi etterforsker denne saken bredt. Ikke bare for å finne brannårsaken, men også for å få avklart andre forhold, sier etterforskningsleder Petter Sandell i Agder politidistrikt.
– Det bygningstekniske er et av temaene som skal avklares i etterforskningen, sier påtalejurist i saken, Anne-grethe Isaksen, som legger til at det er oppnevnt brannteknisk sakskyndig i saken.
– DØRENE BLE GODKJENT
Det var Frank Gravesen og Frode Salvesen som eide Goldfinger Eiendom AS.
Salvesen sier han mener at alle pålegg ble fulgt, men overlater til Gravesen å uttale seg om dørene.
– Vi fulgte punktene vi fikk i rapporten. Jeg mener det ble montert branntetting i dørkarmene der de ikke ble byttet. Ble uansett godkjent etter min viten, skriver han til Fædrelandsvennen.
Advokat Marius Andre Stokke, som uttaler seg på vegne av dagens huseier, Skippergaten 7 AS, sier at de har hatt befaring med forsikringsselskap etter brannen, og ikke har blitt noe klokere på om dette var godkjente branndører eller ikke.
– Branndører har vært et tema med min klient, som det spesifikt er spurt om. Og eier har forholdt seg til bekreftelser som ble gitt fra tidligere eier om at dørene tilfredsstiller kravene. Det har ikke vært noen grunn til å betvile dem, sier Stokke.