Kom­men­tar til de­bat­ten om vel­ferds­pro­fi­tø­rer

Faedrelandsvennen - - MENING -

Fjern syk­dom­men ved ro­ten iste­den­for å lind­re sym­pto­met!

●● En per­sons rik­dom er en annen per­sons fat­tig­dom. Hvor­dan kan man så, i sitt ful­le al­vor, hev­de at pri­vat pro­fitt kan rett­fer­dig­gjø­res? Hvis det­te ikke kan rett­fer­dig­gjø­res, hvor­dan kan så det ka­pi­ta­lis­tis­ke sys­te­met for­sva­res?

Det fore­går i dag en de­batt om vel­ferds­pro­fi­tø­re­nes frem­ti­di­ge rol­le i sam­fun­net. De­bat­ten har dog fått form av fokus på sym­ptom­lind­ring frem­for å fjer­ne ro­ten til pro­ble­met. Hvor­dan kan et po­li­tisk sys­tem, som i seg selv er ut­byt­ten­de, for­sva­res?

Kapitalisme er, iføl­ge en Karl Marx’ kjen­te verk Ka­pi­ta­len, må­ten pro­duk­sjon fore­går på i et sam­funn. Pro­duk­sjo­nen fore­går på en slik måte at ar­bei­der­ne, som pro­du­sen­ter, ikke får be­talt for hva ar­bei­det de­res egent­lig er verdt. Det­te «over­skud­det» av ver­di tar ar­beids­gi­ve­ren, el­ler ka­pi­ta­lis­ten, ut i form av pro­fitt. Det er her pro­fitt kom­mer fra - nem­lig fra den sys­te­ma­tis­ke ut­byt­tin­gen av ar­bei­der­nes pro­duk­sjon.

Vi vet ved hjelp av Marx ana­ly­se av ka­pi­ta­lis­mens ut­byt­ten­de ve­sen hvor­dan verdi­over­fø­ring skjer fra ar­bei­de­ren, som pro­du­se­rer ver­di­en, til ka­pi­ta­lis­ten, som tar ut­byt­tet. Ka­pi­ta­lis­ten tje­ner alt­så pen­ger på and­re men­nes­kers ar­beid - han slave­bin­der ar­beids­ta­ker ved å true dem med at de står uten ar­beid, og der­med også uten en inn­tekt over­ho­det, der­som de ikke fri­vil­lig god­tar hans ramme­be­tin­gel­ser. På den­ne må­ten er de fles­te men­nes­ker lønns­sla­ver, noe som en eli­te på top­pen av sam­funns­hie­rar­ki­et ny­ter svært godt av. Det­te kan vi se over­alt i sam­fun­net, ikke minst hos vel­ferds­pro­fi­tø­re­ne, som ska­per seg sto­re im­pe­ri­um av helse- og om­sorgs­kon­sern som tar ut­byt­te av ar­bei­der­nes, så vel som det of­fent­li­ges, verdi­skap­ning. Det­te er hen­sik­ten og mo­ti­va­sjo­nen med pri­va­ti­se­ring; å sys­te­ma­tisk over­fø­re ver­di­er fra fol­ket til seg selv.

Der­som det er enig­het om at vel­ferds­pro­fi­tø­rers sys­te­ma­tis­ke ut­byt­ting ikke er etisk hold­bart, hvor­dan kan vi så for­sva­re et po­li­tisk sys­tem som støt­ter opp om den­ne form for sys­te­ma­tisk ut­byt­ting av ar­bei­de­re, så vel som det of­fent­li­ge? De­bat­ten om vel­ferds­pro­fi­tø­rer går ikke langt nok. Det er ikke nok å kun kri­ti­se­re de­ler av et sys­tem som i seg selv ba­se­res på ut­byt­ting; vi må fjer­ne syk­dom­men ved ro­ten, og ikke kun lind­re dets sym­pto­mer. Selv om vi vil kun­ne be­gren­se ut­byt­tin­gen til en viss grad ved bruk av re­gu­le­rin­ger, som for ek­sem­pel ved et even­tu­elt for­bud av vel­ferds­pro­fi­tø­rer, vil vi fort­satt lide un­der den grunn­leg­gen­de struk­tu­ren som mu­lig­gjør ut­byt­ting - nem­lig den ka­pi­ta­lis­tis­ke sam­funns­struk­tur.

Et sam­funn bør byg­ge på in­ter­es­se­ne til de man­ge frem­for in­ter­es­se­ne til de få. Et slikt sam­funn er ikke rea­li­ser­bart un­der det ka­pi­ta­lis­tis­ke sys­te­met. Vi tren­ger der­for et sam­funns­sys­tem som gag­ner fol­ket. Vi tren­ger et sys­tem­skif­te! Vi tren­ger inn­fø­rin­gen av en so­sia­lis­tisk sam­funns­or­den!

KRISTOFFER AN­DER­SEN,

ved NKP Ag­der og Tele­mark

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.