– Jo visst går det an å drive butikk utenom Markens
– Jo visst er det mulig å drive butikk i Kvadraturen, selv om ikke du holder til i Markensgate. Men det krever innsats og fokus, sier Svein Berglihn (53).
Sammen med kona, Ingrid, eier han Gullsmed Berglihn i Mållaget-gården, på hjørnet av Kirkegata og Gyldenløvesgate i Kristiansand. Og han har fått med seg flere avisoppslag de siste ukene om butikker som har gått konkurs i Kvadraturen.
– De kommer og går i Kvadraturen, akkurat som på Sørlandssenteret. De pleier bare å få mer oppmerksomhet, de som forsvinner her i sentrum, bemerker Berglihn.
INNKJØPSUTFORDRINGEN
Selv overtok han som daglig leder i familiebedriften i 1994. I 2016 omsatte den for 12,7 millioner kroner og fikk et overskudd før skatt på 441.000 kroner. Og typisk nok for bransjen utgjør verdien av varelageret nesten et halvt års omsetning.
– Det binder mye kapital. Desto viktigere å gjøre gode innkjøp, å unngå hyllevarmere, bemerker Berglihn.
I 2012 ble butikken totalrenovert ut fra en bevisst tankegang som også hang nøye sammen med nettopp innkjøpsutfordringen.
– Først erstattet vi det gamle interiøret med nytt, som er mye mer fleksibelt. Det tillater at vi flytter rundt på utstillingene på en helt annen måte en før. Og ikke minst spisset vi vareutvalget mot norske og nordiske merkevarer, og mot kvinner mellom 20 og 60, forteller Svein Berglihn.
Sortimentspissingen betydde samtidig at det ble enklere å kjøpe inn varer, pluss at kundene vet hva som tilbys.
– I tillegg kjører vi aktiviteter i butikken med to-tre ukers mellomrom. Lokale sølvsmeder eller andre kunsthåndverkere rigger til et lite verksted hvor folk kan se hvordan smykkene fremstilles. Folke Helle, for eksempel, som nå bor på Finnøy, men er fra Setesdal, er her fire ganger per år. Da lærer også våre egne ansatte mye om hva han lager og hvordan han gjør det. Det gir dem fagkunnskap når de diskuterer med kundene. Dyktige ansatte er avgjørende.
I fjor var det for øvrig ti av dem.
TROR På KVADRATUREN
– Skulle du gjerne holdt til i Markens? Nøling.
– Mulighetene er jo større for drop-insalg der. Men beliggenhet i Markensgate er heller ingen garanti for suksess. Husleienivået er høyere både der og på Sørlandssenteret. Jeg har tro på Kvadraturen som helhet, er fremtidsoptimist og ser fram til at gågatenettet utvides og at Torvet gjenåpnes i ny og flott utgave, komplett med parkeringshus. For ja, det må være mulig å kjøre bil til sentrum og parkere der. Så får vi bare komme oss gjennom perioden med endret trafikkmønster som nok venter oss, fastslår Svein Berglihn.
NORGES MINSTE JOKER
Joker Kronprisensgate heter den. Med sine 81,3 kvadratmeter er den Norges minste av sitt slag, og godt under 100-kvadrat-grensen for Brustad-bu.
– Derfor kan vi holde søndagsåpent, noe som inngår i servicesatsingen. Vi bringer også ut varer hver torsdag, normalt til rundt 70 kunder. Vi pakker varer for kundene her i butikken og er nærbutikk for denne delen av byen. I tillegg til de som bor her, holder både Samfundets skole og en helse- og sosialutdanning til ganske nærme. Når de spør om varer vi ikke har, prøver vi å ta dem inn, forteller butikksjef Tine Marie Rekve Stein.
Egentlig skulle hun bli lærer, men en ekstrahjelpjobb snudde på planene. Nå har hun vært butikksjef i over to år.
I handelsnæringen er det noe som heter «arealeffektivitet». Den må være høy hos Joker Kronprinsensgate. Snaut nok en kvadratcentimeter er uutnyttet.
Og så kan ikke Fædrelandsvennens utsendte dy seg for å nevne at i det øyeblikk han kom inn døra, snudde tre ansatte seg mot ham, smilte og sa «hei!»
GJENBRUK I GJENBRUKT POSTKONTOR
Mens Gullsmed Berglihn tross alt holder til sentralt i Kvadraturen, kan det samme ikke sies om den særegne lille butikken som Elisabeth Myrre Randøy og Ragnhild Mydland driver i tjukkeste Posebyen, nærmere bestemt på hjørnet av Henrik Wergelands- og Kronprinsensgate, hvor det var et postkontor i en del år.
– Jeg har lenge drevet møbeltapetserverksted og solgt møbelstoffer i et nabobygg. Men det ble for trangt, så nå har jeg flyttet stoffene inn her, opplyser Randøy.
Mydland fremstiller sine egne varer: vesker og handlenett basert på gjenbruk av stoff fra særlig klær, dessuten «en him- melsk hærskare» av englefigurer lagd av gamle bibler og salmebøker. Pluss litt til.
– Her er det «omattatt» for alle penga. Vi ser verdien i resirkulering. Det gjelder også møbelstoffene; de brukes jo til å pusse opp ting som ellers ville ha blitt kastet, forklarer duoen.
Leien er rimelig.
– Hvis ikke, hadde det ikke gått. Og ja, vi håper og tror det skal gå bra, erklærer Randøy og Mydland.
HOLDER KOKEN
Sammen med Vung Tau, som nå holder til i Tordenskjolds gate, er Asiabutikken i Henrik Wergelandsgate pioner blant Kristiansands etterhvert mange innvandrerbutikker. Dagens butikksjef heter Huynh Vu.
– Vi konsentrerer oss om sørasiatiske dagligvarer, men supplerer med en del frukt og grønt som er vanlig i Norge, forteller han.
– Ja, og så Cola! legger han til og ler godt. Asiabutikken har en stamme av faste kunder. Men fortsatt, etter cirka 25 år på samme sted, opplever Huynh Hu at mennesker kommer inn og sier «Oi - det er jo butikk her. Er den nystartet?»
– Her blir vi ikke rike. Men det går greit, og butikken er arbeidsplass for to svigerinner og meg selv. Ja, vi merker litt til konkurransen fra de nye innvandrerbutikkene som har kommet til i Kristiansand de senere årene, men vi klarer oss ved hjelp av service og varekunnskap, fremholder Huynh Vu.
KONGEN AV DRONNINGENSGATE
– Dronningensgate var ei god gate, men dessverre har den forfalt. Nå blir det jo trafikkendringer, pluss at Kongensgate skole like ved her skal bygges om og bli fin. Så jeg håper trenden snus. Kvadraturens utvikling har vært positiv lenge, men den må fordeles utover, sier Tor Odd Påhlman (snart 66).
I intet mindre enn 50 år har han drevet sitt Påhlman Musikksenter i Dronningensgate. Flere tusen gitarer og mange hundre pianoer har han solgt. Instrumenter er blitt reparert og undervisning gitt. Men nå har butikken skrumpet, både i areal og aktivitet.
– Jeg solgte bygget for to år siden. Samtidig leide jeg tilbake en tredel av det tidligere butikkarealet. Så jeg kan fortsette så len- ge jeg vil og kan - ikke i det store formatet, men greit nok. En gang var det seks musikkforretninger bare i Kvadraturen, pluss Dippner på Lund. Nå kommer konkurransen først og fremst fra nettet, men det er ikke noe for meg. Jeg vil gi personlig service! erklærer Tor Odd Påhlman.
At butikken er innarbeidet, mener han er avgjørende.
– Det hadde ikke vært mulig å starte opp i dag, iallfall ikke om du trengte å ta ut en full lønn, konstaterer kongen av Dronningensgate, som han spøkefullt titulerer seg selv.
– BETYR IKKE ALT
Harald Eikrem Andersen, daglig leder i Kvadraturforeningen, har naturlig nok synspunkter på det å drive butikk i Kristiansand sentrum. Dette skriver han i en e-post:
– Å lykkes med en butikk eller næringsvirksomhet er avhengig av en rekke faktorer: alt fra produktspekter, behov i markedet, konkurransesituasjon, markedsføring, service og plassering. Ofte blir lokalisering av en butikk det man fokuserer på, og ingen skal undergrave at dette må trekkes fram som en avgjørende faktor, fordi kundene må se deg. Men en lønnsom drift avgjøres også av en rekke andre faktorer, innleder Andersen.
Han fortsetter:
– I Kvadraturen har vi gode eksempler på at det går fint å lykkes i sidegater. Et stjerneeksempel må vel være Hansen & Co som i fire generasjoner har hatt virksomhet i Skippergada, og gjør det veldig bra. Et par andre eksempler kan være Camillas Blomster og Optiker Lauland, begge i Henrik Wergelandsgate. Det er fullt mulig å drive butikk i sidegater, da det i bunn og grunn blir forretningsplanen til butikken som blir avgjørende for suksess eller ikke. Man kommer tettere på markedet ved å betale for det i Markensgate, og det er nok lettere med suksess i Markens og i ett av våre bysentre (snart 4 stk), men her må butikkens strategi og satsingsområder være styrende. Jeg anbefaler at nye leietakere ser på våre ulike handlegater som muligheter når man vurderer en etablering, skriver Harald Andersen.
BÅNSULL KONKURS - IGJEN
Mens denne artikkelpakken er under arbeid, kommer det melding om at leketøy-, garn- og gavebutikken Bånsull AS i Skippergata 45 er konkurs. Det er to år siden Nye Bånsull AS, med samme adresse, også gikk konk. Den gang kjøpte dagens innehaver ut varelager og utstyr fra konkursboet og startet på nytt, men det gikk altså ikke bra. Nå tvangsoppløses Bånsull AS, hvilket i praksis er det samme som en konkurs.
– Årsaken er at det ikke er sendt inn regnskap for 2015 til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Bakenforliggende årsak er nok sviktende omsetning, sier advokat og bostyrer Thor-erik Andersen.
At selskapet som gikk ad undas i 2015 het «Nye Bånsull AS», skyldes formodentlig at nok et selskap ved navn Bånsull AS endte i skifteretten i 2009. Men det hadde adresse på Rigetjønn. Med en omsetning på ni millioner kroner i 2007 var det også en større virksomhet enn de to butikkselskapene som har bukket under i Skippergata.