Hans Eke­land Grønås til min­ne

Faedrelandsvennen - - NÆRT - LISBETH OG BJØRN BRYDØY

●● Så er li­vet slutt for Hans Eke­land Grønås. Et unikt men­nes­ke har for­latt oss. Hans helt spe­si­el­le evne til å for­nem­me når noen treng­te hjelp – for så ak­tivt å vise sin em­pa­ti i prak­sis – var hans vare­mer­ke.

Hans kun­ne lyt­te, og han had­de mot til å gi vel­men­te råd ubedt. Med sin lune, vest­lands­ke gal­gen­hu­mor og inn­le­vel­ses­evne kun­ne han for­vand­le tå­rer til et lite smil, enn så len­ge, og han fulg­te opp til kri­sen var over.

Vi som ar­bei­det sam­men med ham, så vel som hans pa­si­en­ter på syke­hu­set, vil hus­ke ham for det­te. I til­legg var han en emi­nent øre-nese-hals­ki­rurg med et var­somt hånd­lag og en sam­vit­tig­hets­full pa­si­ent­be­hand­ling.

Da hel­sa etter hvert svik­tet, var han, om­sorgs­fullt og ty­pisk for ham, opp­tatt av at hans etter­le­ven­de skul­le ha trygg­het. Hus ble solgt, lei­lig­het kjøpt og flyt­ting or­ga­ni­sert i sam­ar­beid med fa­mi­li­en. Han føl­te nok at hans tid snart var omme, og han snak­ket ofte om det. Etter noen få må­ne­der i den nye lei­lig­he­ten døde han så 29. mai, 83 år gam­mel.

For fa­mi­li­en be­gyn­ner nå en an­nen type liv – li­vet uten Hans. For hans ven­ner er han et ver­di­fullt min­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.