Damene strømmer til Kilden
Ja, det er flest kvinner som kjøper billett, sier Marie Teresie Sørensen i Kilden Dialog.
Fædrelandsvennen har fått tilgang til flere publikumsundersøkelser fra Kilden i årene 2015– 2016. De viser en klar trend. På 6 av 5 forestillinger kjøpte kvinnene mellom 63 og 74 prosent av billettene. Men det betyr ikke nødvendigvis at overvekten av kvinner er like stor blant dem som faktisk sitter i salen.
– Ja, det er flest kvinner som kjøper billett. Men man må tenke på at de som regel har med seg noen. De fleste kjøper to eller flere billetter. Denne trenden ser vi i reiselivet også. Der er det også kvinnene som er billettkjøperne, sier Marie Teresie Sørensen, leder for Kilden Dialog, og en av dem som er tettest på publikumsutviklingen i Kilden.
FLEST KVINNER
Likevel er hun ganske sikker på at det generelt er et flertall av kvinner som benytter seg av Kildens tilbud:
– Vi jobber tett med norsk publikumsutvikling, og alle undersøkelser viser at den typiske teatergjengeren er en kvinne mellom 35 og 60 år, sier Sørensen.
Og det er teater som trekker flest publikummere til Kilden. I 2016 hadde Kilden 187.553 besøkende. Agder Teater sto alene for 71.682 av disse.
At flere kvinner enn menn besøker Kilden, burde neppe komme som noen overraskelse, dersom man tar en titt på nasjonale undersøkelser. Det er flere kvinner enn menn som benytter seg av kulturtilbud.
– Hvorfor er det slik?
– Det vil jeg egentlig ikke spekulere i. Men det kan ha noe å gjøre med at kvinner er kulturbærere og interesserte i denne typen opplevelser, svarer Marie Teresie Sørensen.
ELDRE LYTTERE TIL KSO
Men Kilden er som kjent mye mer enn bare teater. Bildet av hvem publikummet i Kilden er, er derfor sammensatt.
På KSOS konserter, for eksempel, er det en jevnere fordeling mellom kjønnene, og de fleste er i aldersgruppa 50 +.
– Mange er redde for at denne gruppa kommer til å dø ut, men det gjør de ikke. Man rekrutterer hele tiden nye lyttere i denne alderen, og slik er det for de fleste
symfoniorkestre. Det virker som at man oppdager at det er fint å gå på symfonikonserter når man bikker 50, sier Sørensen.
– Kilden vil være et kunsthus for alle. Hvordan jobber dere med det?
– Vi vil ivareta kjernepublikummet vårt, så vi vil ikke programmere slik at vi ikke tar vare på dem. Men vi er en offentlig kulturinstitusjon, og vi skal ha noe for alle. Med Kilden Dialog har vi flere prosjekter rettet mot ungdom og deler av befolkningen med mange innvandrere. Når vi involverer disse i prosjektene våre, får det ringvirkninger i deres miljøer, fordi deres venner og familie kommer og ser på. Og mange av konsertene som bookes inn gjennom Kilden Kulturdrift tiltrekker seg ofte et annet publikum. Over tid håper vi selvfølgelig at det fører til en smitteeffekt slik at de får lyst til å komme på andre ting i Kilden.
KONKURRANSE OM FOLKS TID
Men alle skal ikke nås for enhver pris.
– Vi skal være noe for alle, men vi skal ikke bruke så altfor mye ressurser på å jage dem som uansett ikke vil komme. Folk har ulike interesser, og det er greit. Vi må jobbe med å nå dem som er potensielle publikummere, men som kanskje ikke har oppdaget oss. Vi må finne ut hva det er som gjør at folk velger andre ting fremfor Kilden.
– Hva er den største konkurrenten for dere?
– At tiden er knapp. Vi opplever faktisk at vårt generelle publikum ikke er så kresne på prisen, selv om det for enkelte grupper kan være en terskel.
– Vi vet at kinoene konkurrerer med strømmetjenester. Merker dere noe til det?
– Vi er så heldige at det man opplever live sjelden kan sammenlignes med det man kan se på en skjerm. Det vi tilbyr er unikt, men i en travel hverdag må vi også finne nye måter å hevde oss i konkurransen om folks tid.