I motsetning til syklistene

som lørdag tråkket seg gjennom

21 mil fra Kristiansand til Hovden, kan jeg innrømme at sykkel aldri har vært min greie. Jeg er den første til å sette meg inn i bilen når anledningen byr seg, og ser på sykkelen som et framkomstmiddel som kun brukes i nøden. Den siste tiden har jeg likevel syklet mye til jobb, hovedsakelig fordi det er dyrt å stå parkert i byen, men også fordi det er noe befriende ved å sykle forbi bilkøen over nye Lundsbrua i beste rushtid. Som sagt liker jeg det egentlig ikke, men med den herlige sommervarmen vi har hatt den siste uka, har ting begynt å skje. Onsdag valgte jeg faktisk frivillig å sykle bort til trening i stedet for å ta bilen, til tross for at parkeringen er gratis og rutinen er innarbeidet. Det verste av alt: Jeg kjente at jeg likte det. Men det spørs om ikke hatet er tilbake ved neste regnskur.